LEDER

De har hver sin klimakamp

Denne helga holdt de to tydeligste miljøpartiene på høyresiden og venstresiden i norsk politikk landsmøter. Til sammen viser de hvorfor klima- og miljø blir den vanskeligste politiske saken det kommende tiåret.

LANDSMØTER: Partileder i SV, Audun Lysbakken, og partileder i Venstre, Guri Melby, ledet hvert sitt landsmøte denne helga. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
LANDSMØTER: Partileder i SV, Audun Lysbakken, og partileder i Venstre, Guri Melby, ledet hvert sitt landsmøte denne helga. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Foran SVs landsmøte denne helga var strid rundt vindkraft og havvind blinket ut som den vanskeligste saken for partiet. Grunnen til at dette har vært vanskelig, er at saken er som en akilleshæl for partiets nye, ambisiøse politikk for grønn omstilling.

SV har lagt mye arbeid og prestisje i å snekre sammen en så konkret plan som mulig, med sterk grad av statlig involvering for å få fart på nye næringer og dermed omstilling av norsk næringsliv. Men uten ny fornybar kraft til å drive denne nye industrien, er planen lite verdt.

KRØLL: Alt gikk som det måtte gå da USAs president Joe Biden inviterte 40 stats- og regjeringssjefer til et digitalt klimatoppmøte. Det ble selvsagt surr med teknikken. Video: AP / NTB Vis mer

Landsmøtet endte på en kompromissløsning som innebærer at SV sier «nei til videre utbygging av storskala vindkraft på land og som bunnfaste anlegg nær kysten». I tillegg mener partiet at man må «vurdere fra sak til sak småskala vindkraft på industrialiserte områder, der det er helsemessig og sikkerhetsmessig forsvarlig og der det er lokalt ønske om det.»

I tillegg er partiet mot nye kraftkabler for eksport av strøm til utlandet, og ønsker som kjent utmelding av EØS. Hva som skal bli markedsbetingelsene for SVs nye, enorme industrisatsing er dermed nokså uklart.

I et annet digitalt landsmøte denne helga, gikk Venstre inn for en til sammenlikning mindre restriktiv holdning til vindkraft på land - i tillegg til et uttrykt ønske om flere sjøkabler for strøm til utlandet. Venstre er nokså nylig blitt et ja til EU-parti.

De to tydeligste klima- og miljøpartiene på høyre og venstresiden i norsk politikk viser hvor diamentralt forskjellig tilnærmingen til omstilling er. Det som forener de to partiene - et sterkt ønske om raske og omfattende kutt i utslipp, stopp i nye letelisenser for oljevirksomheten, og en radikal naturvernpolitikk, blir underordnet de økonomiske og handelspolitiske virkemidlene.

Det kan virke merkelig at Venstre og SV synes skjebnebestemt til å finne klima- og miljøkompromisser med hver sin umulige partner i hver sin blokk, Frp og Senterpartiet. Avstanden vi denne helga så i de to partiene, viser likevel med all tydelighet at den blå og røde konfliktaksen i norsk politikk stadig er den definerende. Det må skje store politiske omveltninger for at en grå/grønn konfliktakse skal ta dens plass.

Det betyr at hovedlinjene i de politiske løsningene for klimakutt og omstilling må finnes innenfor enten den ene eller den andre blokken, ikke på tvers. Det var derfor klimameldingen nylig endte som den gjorde. Når både Frp og Senterpartiet er sterke motkrefter i hver sin blokk, peker det fram mot det som kommer til å bli den vanskeligste politiske oppgaven i Norge det kommende tiåret.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer