Russland nekter nå noen europeiske flyselskaper som har lagt om ruta si, og ikke lenger flyr over Hviterusslands luftrom, å lande i Moskva. Landingsnekten har etter alt å dømme sammenheng med at EU ber europeiske flyselskaper om ikke å fly over Hviterusslands luftrom etter at landets president sist helg kapret et fly fra Ryanair som fløy i dette luftrommet. Hensikten var å arrestere journalisten og regimekritikeren Raman Pratasevitsj. Landingsnekten i Moskva ser ut til å være en utstrakt hånd fra storebror Russland til den sanksjonerte, fattige lillebroren, Hviterussland.

EU og USA utvidet denne uka sine sanksjoner mot Hviterussland, som fra før blant annet dreide seg om innreiseforbud og frysing av bankkontoer til 88 personer, inkludert president Aleksandr Lukasjenko. Sanksjonene skal ramme dem som er sentrale maktpersoner i det som ofte - og med god grunn - kalles Europas siste diktatur. Vår - eller Vestens - ære og samvittighet er dermed til en viss grad tilfredsstilt. Men hjelper disse sanksjonene egentlig? Gjør de livet enklere for folk i Hviterussland? Gjør sanksjoner at Russland bøyer av i forholdet til Ukraina? Gjør de forholdene for de undertrykte uigurene - eller demokratiforkjemperne i Hongkong - i Kina lettere? Forandrer sanksjoner den politikken som de er ment å forandre?