KOMMENTARER

De kan vekke EU-spøkelset

EØS-avtalen er tilbake som en sentral konflikt i norsk politikk. Et regjeringsskifte åpner for å utrede både handlingsrommet innenfor EØS og alternativer til avtalen. Det kan vekke EU-spøkelset i norsk politikk, men også skape ny kunnskap og dynamikk i Norges forhold til EU.

LANDSMØTE: Ap-leder Jonas Gahr Støre på Fellesforbundets landsmøte sammen med Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet. Foto: Vidar Ruud / NTB
LANDSMØTE: Ap-leder Jonas Gahr Støre på Fellesforbundets landsmøte sammen med Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet. Foto: Vidar Ruud / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det er Fellesforbundet (LO) som har åpnet ballet. I et brev til statsminister Erna Solberg tar forbundet opp problemer som avtalen skaper, særlig knyttet til sosial dumping og svekkelse av det norske systemet for tariffavtaler og arbeidsmiljø. I brevet ber Fellesforbundet om at det settes i verk utredninger om handlingsrommet i EØS-avtalen og alternative tilknytninger til EU.

Det vil ikke statsministeren. I svaret skriver hun at det ikke vil «være aktuelt for regjeringen å sette i gang tiltak som kan stille spørsmålstegn ved og skape usikkerhet om rammebetingelsene for norsk næringsliv, industri og arbeidsplasser». Hun avviser også svakere tilknytninger til EU enn det vi har i dag.

I denne saken er det ikke gitt at Erna Solberg får siste ord. Som Dagbladets reportasjer viser er Ap, Sp og SV i ferd med å skape enighet om en utredning om EØS. De tre partiene er grunnleggende uenig i sak. Ap er for EØS-avtalen, mens SV og Sp er like tydelig i mot. På ett sentralt punkt kan de tre likevel møtes: Det er behov for å undersøke om Norge kan bruke handlingsrommet i EØS-avtalen mer aktivt og med større kraft enn Solberg-regjeringene.

Det er Jonas Gahr Støre som sitter med nøkkelen. I intervjuet med Dagbladet uttaler han: «Vi mener en utredning om handlingsrommet vil være klokt. Arbeiderpartiet trenger ingen utredning om EØS-alternativer, men vi har aldri vært mot mer kunnskap.» Ap-lederen aksepterer de to andre partienes behov for også å utrede en handelsavtale som alternativ til EØS. Dermed er et viktig forhandlingstema for dannelse av en rødgrønn regjering i praksis løst.

EØS-avtalen ble undertegnet i Porto i Portugal i 1992. Den inneholder sterke forpliktelser for EØS-landene, og har et komplekst system for løsning av konflikter. Norge har vært forsiktig med å bruke de sterkeste pressmidlene, dvs. veto. En gjennomgang av handlingsrommet i dette systemet bør kunne samle bred politisk støtte. Det henger direkte sammen med EØS-avtalens svakeste side: Vår manglende innflytelse på EU-vedtak som blir lov i Norge. I Europautredningens sluttrapport heter at innenfor avtalen «er Stortinget i realiteten ikke selv lovgiver, men må nøye seg med å gjennomføre regler som er utformet i EU».

Dette omfatter en betydelig og økende del av Stortingets lovgivning. Den årlige tilveksten av EU-regelverk er vanligvis på 400 til 500 direktiver, forordninger og allmenngyldige kommisjonsbeslutninger. En skjerpet beredskap på dette området vil antakelig ha en viss effekt. Det er også grunn til å merke seg at både Jonas Gahr Støre og Audun Lysbakken mener regjeringen bruker EØS-avtalen for å tvinge gjennom høyrepolitikk.

Lysbakken sier EØS-avtalen på sitt verste fungerer som et abonnement på høyrepolitikk. Støre er på samme spor: «Vi mener det er høyreregjeringen, ikke EØS-avtalen, som må sies opp.»

I dag er motstanden mot norsk EU-medlemskap massiv. Målinger viser at nesten sju av ti nordmenn er mot. EØS-avtalen står også sterkt i folket når den vurderes separat. Sju av ti nordmenn sier avtalen er god for Norge og at de ville stemt for den i en folkeavstemning. Om EØS stilles opp mot en mulig handelsavtale, blir tallene helt annerledes. Da er folket delt i en tredel som vil ha EØS, en tredel som vil ha handelsavtale og en tredel som ikke vet.

Dette illustrerer også problemet med både å utrede og etablere en handelsavtale som alternativ til EØS. Ingen vet hva en slik avtale vil innebære eller inneholde. Storbritannia kan i verste fall bli stående helt uten en avtale etter Brexit. Sveits har brukt mer enn ti år på å forhandle etter at landet ikke ratifiserte EØS-avtalen.

Jonas Gahr Støres pragmatiske tilnærming («vi har aldri vært mot mer kunnskap») er en fornuftig politisk manøver. Det er lite sannsynlig at en utredning om handelsavtale som alternativ vil sette fyr på EU-spørsmålet slik medlemskap gjorde i flere tiår. Det er et bunnsolid flertall for EØS-avtalen på Stortinget. Usikkerheten er knyttet til Frp. Målinger viser at EØS-motstanden blant Frp-velgerne er større enn i Senterpartiet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer