Historien er et underlig, buktende dyr. Den kan forstås og fortolkes på mange måter. Men den kan ikke uten videre bli det du helst skulle ønske at den var. Det som har skjedd, har skjedd.

Så hva gjør NRK og produksjonsselskapet Cinenord, når de så fryktelig gjerne vil fortelle et heltinneepos om kronprinsesse Märtha av Norge, i storsatsingen «Atlantic Crossing»? De gir blaffen i at historien kanskje ikke gir dem akkurat det de helst ville ha, og legger ut på en narrativ heisatur der kronprinsessen fremstilles som den som nærmest egenhendig får amerikanerne og president Franklin D. Roosevelt til å gå med i krigen på alliert side. Selv ga jeg serien terningkast 2 i Dagbladet, av rent kvalitetsmessige årsaker. Men jeg har sittet og ventet på et oppgjør fra historikerne, siden serien beskrev prosessene frem mot dramatiske politiske avgjørelser på en måte slike avgjørelser åpenbart ikke ble fattet: Impulsivt, uten debatt, styrt av følelser og personlige relasjoner.

Og nå begynner de å komme. Mandag skrev forfatter og kongebiograf Tor Bomann-Larsen en flengende kritikk av «Atlantic Crossing» på NRKs egne nettsider, der han kaller serien «fake history» og viser hvordan serieskaperne gir kronprinsesse Märtha en ufortjent hovedrolle i en av amerikanernes viktigste strategiske beslutninger.