KOMMENTARER

Budsjettforhandlingene

De nye polarheltene

Skroting av et oljefelt langt nord kan bli SVs store budsjettseier. Ikke minst er det et tap regjeringen enkelt kan forklare.

OLJESEIER FOR SV? Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken kan hale i land en viktig oljeseier for SV i budsjettforhandlingene. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
OLJESEIER FOR SV? Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken kan hale i land en viktig oljeseier for SV i budsjettforhandlingene. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Da nordmannen Oscar Wisting med ski på beina la bak seg store mengder urørt natur på sin ferd til Sydpolen, var det nok med beskjedent avtrykk. Sammen med Roald Amundsen og en håndfull andre var dette den første ekspedisjonen som nådde Sydpolen for over hundre år siden.

Om Wisting skal Amundsen ha sagt «Jo verre det så ut, jo bedre likte han sig». Sånn sett har den gamle polarhelten mye til felles med planen som bærer hans navn: Wisting-feltet.

For dette oljefeltet, som har vært i store vanskeligheter de siste åra, har sannelig vært standhaftig. Det har vært motstandsdyktig mot utallige advarsler fra klima- og miljøbevegelsen, for det har langt større avtrykk på naturen enn noe skispor fra oppdagere. Ikke minst mot økonomer og andre eksperter som har påpekt at fellesskapet kan ende opp med å tape penger på oljefeltet.

Feltet befinner seg riktignok et stykke unna Sydpolen der Wisting var nybrottsmann. Det ligger faktisk an til å slå sin helt egen rekord: å bli verdens klart nordligste oljefelt, 300 kilometer fra nordkysten av Norge.

Nå står det avgjørende slaget om oljefeltets framtid snart for tur. Det skal kjempes mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet på den ene siden, og deres budsjettpartner SV på den andre. Mye tyder på at SV kan komme seirende ut.

Når regjeringen om kort tid skal legge fram sitt forslag for budsjett neste år er det i visshet om at det ikke er noe særlig av penger de kan bruke. Presset i økonomien er høyt og mer oljepengebruk vil drive inflasjonen og rentene opp. SV må selvsagt gjøres tålelig fornøyd med budsjettet for at de skal sikre flertall.

Når SV kvesser klørne og retorikken mot det omstridte oljefeltet, er det derfor all grunn til å lytte. I begge budsjettforhandlinger SV har hatt med regjeringen, så har de fått en oljeseier å feire. I fjor fikk SV satt oljeleting i nye områder på pause. I revideringen av budsjettet i vår fikk SV vernet noen sårbare områder for oljeleiting.

Avstanden i oljepolitikken var en viktig grunn til at SV ikke ble en del av Støre-regjeringen. Desto større er nok behovet for å vise hva de kan få til fra Stortinget.

Lars Haltbrekken, som sitter i stortingets energi- og miljøkomité for SV, kaller kampen mot Wisting-feltet for «det neste store oljeslaget i Norge». Slik som vern av Lofoten, Vesterålen og Senja var før det. Situasjonen den gang er ganske lik det vi kan se nå i høst: SV og Venstre holdt stortingsflertallet unna de sårbare områdene i nord ved å binde hver sin regjering til masta i vedtak om utvinning.

Nå som SV skal forhandle budsjett med regjeringen omtrent samtidig som utbyggingsplanen for Wisting-feltet skal leveres inn, er det en gyllen mulighet til å koble sakene sammen.

Forhandlinger om statsbudsjett handler nemlig ikke bare om kroner og øre. Når et parti skal forhandle med en regjering for å sikre flertall for et statsbudsjett i Stortinget vil det som regel være to sentrale dokumenter man blir enige om.

Det første er et skjema med millioner og milliarder man flytter mellom ulike budsjettposter.

Det andre er et dokument med verbalforslag, eller sagt på en litt annen måte: politikk som ikke nødvendigvis handler om penger.

Begge dokumentene er viktige for å få en enighet mellom SV og regjeringen. Det er i det siste dokumentet – det som ikke handler om penger – at SV kan få gjennomslag for en formulering om at planen for utbygging av Wisting-feltet ikke skal legges fram for Stortinget for godkjenning.

SV spiller selvsagt høyt når de utnevner dette til det store oljeslaget. Det vil gjøre det politisk sårt å tape. Bak utsagnet ligger det kanskje likevel en tanke om at dette er fullt mulig å vinne.

Wisting-feltet har nemlig en betydelig hake ved seg. Det må elektrifiseres med kraft fra land, fordi det ikke er nok gass i reservoaret til å drifte plattformen hele levetida. Akkurat det er noe stadig større deler av regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet er skeptiske til. Akkurat nå nyter Nord-Norge godt av et stort kraftoverskudd og lave kraftpriser. Dersom stadig flere installasjoner i Barentshavet skal gå på strøm, vil det kunne gå på bekostning av lave kraftpriser i Finnmark.

Det betyr at for regjeringspartienes del kan dette også «selges» som en måte å roe ned en omfattende elektrifisering av norsk sokkel på – og uten elektrifisering blir det ikke noe oljefelt så langt nord.

Om ikke noen av SVs argumenter biter på oljekameratene i regjering kan de alltids huske på at de nye polarheltene er ikke lenger de som erobrer urørt natur. Det er de som lar den være i fred.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer