KOMMENTARER

De råtner i et råtnende fengsel

Det er på tide å gravlegge myten om de harmoniske, norske fengslene. Den harde sannheten er at Oslo fengsel nå er et sted hvor både innsatte og ansatte lider.

SIKKERHETSCELLA: Farukh Qureshi slo alarm om forholdene i Oslo fengsel i en Facebook-post etter marerittsommeren der flere av de ansatte i fengselet har blitt utsatt for fysisk og psykisk vold. Her viser han fram fengselets sikkerhetsceller. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
SIKKERHETSCELLA: Farukh Qureshi slo alarm om forholdene i Oslo fengsel i en Facebook-post etter marerittsommeren der flere av de ansatte i fengselet har blitt utsatt for fysisk og psykisk vold. Her viser han fram fengselets sikkerhetsceller. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Jeg var på besøk i et fengsel i Bolivia i forbindelse med en reportasje tidlig på 2000-tallet. Det som skulle møte meg i Oslo fengsel denne uka minnet meg mer på dette besøket enn jeg var forberedt på.

ILLUSTRASJON: Finn Graff
ILLUSTRASJON: Finn Graff Vis mer

Det lukter stramt av badstu inne på den knøttlille, hvitmalte cella. Det står en do i hjørnet, på veggen henger en liten vask. Det er så vidt plass til en liten seng og et lite skap. Vi er i et norsk fengsel i 2022, men dette likner mer på et fangehull.

Disse rommene er det første du møter som innsatt i Oslo fengsel, et eldgammelt fengsel som drives langt på overtid. 52 celler på avdeling 8 og 9 deler på to dusjer og fire betjenter. Dette er «mottaket», hvor de innsatte kan bli sittende i to uker før de videreføres til andre celler i fengselet.

UTEAREAL: Arve har jobbet i fengselet i 25 år og er fungerende sikkerhetsinspektør. Her viser han fram luftegården til de innsatte som sitter på mottaksavdelingen. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
UTEAREAL: Arve har jobbet i fengselet i 25 år og er fungerende sikkerhetsinspektør. Her viser han fram luftegården til de innsatte som sitter på mottaksavdelingen. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

Den lave bemanningen betyr at de sitter innelåst på de små cellene 22 timer i døgnet. Luftemuligheten er noen små, nakne celler på taket. De innsatte kommer fra dramatiske omstendigheter, skyldige eller uskyldige, og havner i praksis rett i isolasjon.

Dagbladet hadde en større reportasje fra Oslo fengsel tidlig i sommer. Den dokumenterte økende trusselnivå og vold mellom innsatte – og mot ansatte. Fengselsbetjenter utsettes jevnlig for svært alvorlige voldsepisoder.

Forrige uke smalt det igjen. En betjent ble slått ned av en innsatt. De ansatte spør om det må et drap til før politiske myndigheter reagerer.

Vi andre bør spørre om det er på tide å avlive myten om den harmoniske, norske fengselstilværelsen.

Etter en dag i Oslo fengsel er det i alle fall lite tvil hos meg: Svaret på det spørsmålet er et ubetinget «ja».

Fengslene i Norge drives av Kriminalomsorgen. Navnet illustrerer tilnærmingen samfunnet ønsker å ha til kriminalpolitikken; eller «humanitet, rettssikkerhet og likebehandling», som Kriminalomsorgen skriver på sine nettsider.

Virkeligheten i Oslo fengsel er ganske annerledes. Fengselsledelsen forteller om en dramatisk situasjon. Noen av argumentene kan likne en byråkratisk klagesang som vi har hørt fra mange sektorer de siste årene, om konsekvensene av åtte år med budsjettkutt som følge av avbyråkratiseringsreformen til den forrige regjeringen.

Vår omvisning i den trange og gamle bygningsmassen, et av Norges største høyrisikofengsel med 243 innsatte, viser likevel alvoret i all sin gru. Det er en sterkt ubehagelig opplevelse. Bakteppet er alvorlig:

IKKE EGNET: Bygningene som huser Oslo fengsel er ikke egnet for moderne fengselsdrift. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
IKKE EGNET: Bygningene som huser Oslo fengsel er ikke egnet for moderne fengselsdrift. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

De ansatte i fengsel beskriver situasjonen slik: Med økende bruk av alternativ soning, som fotlenke, er det de sykeste, og de som sitter på de mest alvorlige dommene, som er igjen. Fangebefolkningen er også blitt mer sammensatt med flere nasjonaliteter – flere enn det er språkkunnskaper til å håndtere i det daglige. Det er mer rus, og gjengproblematikken er blitt langt mer uoversiktlig.

Helsepersonell skildrer en hverdag der de innsatte ikke får nødvendig helsehjelp utenfor murerne. Pressede fengselsbetjenter som er opptatt med akutte situasjoner får ikke tid til å følge de syke innsatte til transport.

Fengselet merker også tydelig at en tredjedel av døgnplassene i psykiatrien i Norge er nedlagt de siste årene. Psykiske sykdommer i fengselet er et sterkt økende problem, forsterket av mye isolasjon på cellene. Mens innsatte i norske fengsler i snitt har 8 timer utenfor cella, er snittet i Oslo fengsel 3,9.

Fengselet kan altså sies å gjøre de innsatte sykere både fysisk og mentalt. Det skulle være uakseptabelt.

Samfunnet påtar seg et ansvar når et menneske blir dømt til soning. Helsa skal ikke bli dårligere av at de sitter der. Mange av de innsatte i Oslo fengsel er ikke engang dømt. De sitter i varetekt, og venter på dom. Noen blir også seinere vurdert som utilregnelige, uegnet for straff.

Helt i dypet av fengselet, i kjelleren, får vi se kanskje det fremste eksempelet på den kritiske tilstanden:

Tre nakne sikkerhetsceller for fanger som utgjør en fare for seg selv eller omgivelsene, og et rom med en såkalt «sikkerhetsseng» - en seng med stropper. Det er lydisolerende plater på veggene. To stoler er satt ut for de ansatte som må sitte og passe på.

Vi blir bedt om å være stille for ikke å uroe en innsatt som sitter inne på en av cellene etter et selvpåført kvelningsforsøk.

KJELLEREN: Sikkerhetscellene er plassert i kjelleren i Oslo fengsel. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
KJELLEREN: Sikkerhetscellene er plassert i kjelleren i Oslo fengsel. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

Rommene er i siste instans nødvendige. Dessverre er de ofte i bruk i Oslo fengsel, forteller ledelsen.

Vi hører mye om rehabilitering av innsatte, om hvordan omverdenen ser på med misunnelse og nærmest undring over de gode forholdene i norske fengsler. Mye godt arbeid utføres, også i Oslo fengsel – både av de ansatte, og med hjelp fra en rekke tilknyttede tjenester.

Det vi har fått se og høre denne dagen i Oslo fengsel, hører vi likevel for lite om. Fengselet er et lukket samfunn. Historiene om de menneskelige lidelsene når ikke ut.

I mellomtiden sitter mange av de innsatte – fangene, som det føles mer riktig å kalle dem – og nærmest råtner i et råtnende fengsel.

Det kan egentlig bare være én forklaring på hvordan dette kan skje, til tross for de ansattes tydelige, gjentatte advarsler. Vi bryr oss ikke om, eller klarer ikke å forstå, at problemene i straffesystemet i rike Norge kan være noe annet enn en budsjettkrangel.

Sannheten er at Oslo fengsel nå er et sted hvor både ansatte og innsatte lider.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer