La meg starte med det jeg synes er positivt. Jeg syns det er bra at personer som Herbjørn Hansson, Kristian Adolfsen, Trygve Hegnar og Bent Eidissen stiller opp til diskusjon og debatt. Landets rikeste stiller altfor sjelden til åpen debatt, og næringslivets ledere sier altfor sjelden offentlig hva de mener. Og jeg lytter alltid, uansett hvem jeg møter til debatt.

Mindre positivt er måten debatten har blitt ført. Jeg har blitt kalt dum av så mange mangemillionærer, på så mange forskjellige måter, denne uka at jeg snart mister tellingen. Adolfsen har kalt meg «kunnskapsløs». Til Nordlys sa han at jeg «skjønner ikke en dritt». Trygve Hegnar klaget i en lederartikkel i Finansavisen over at jeg «kan ikke, eller vil ikke, høre og lære». Til og med Kristin Clemet fra tankesmia Civita klager over at jeg ikke lytter til alt jeg blir forklart. og at mine motdebattanter «taler for døve ører».

Jeg har rukket å bli lei av å bli kalt kunnskapsløs av folk som forteller meg ting jeg har hørt før.

Jeg hater å måtte være den som forteller dem det, men det å høre etter, betyr ikke alltid at man er enig. At noen av Norges rikeste menn betaler formuesskatt, gjør dem ikke til skatteeksperter. Det er ikke gitt at skattesystemet som de ønsker seg, er det beste.