KIEV (Dagbladet): Da Dagbladet landet i den ukrainske hovedstaden Kiev for ei snau uke siden, gjorde vi en observasjon som overrasket oss. Mens de apokalyptiske krigstrommene gjallet i vestlige hovedsteder, med advarsler om en snarlig kommende storkrig på grunn av den store russiske styrkeoppbyggingen ved landets grenser, så var det påfallende rolig og avslappet i Ukraina selv. Etter å ha reist rundt og snakket med folk og fagfolk i ei uke, så er dette besynderlige inntrykket forsterket. Jo lenger unna du kommer dramaets sentrum - som jo er Ukraina - jo tøffere slås det advarende på krigstrommene. Aller hardest lyder advarslene fra London og Washington.

Fienden - Russland - er i øst. Men vennene i vest, hva bidrar de egentlig med? Jo da, politiske støtte- og solidaritetserklæringer. Våpen, Storbritannia også med militære instruktører, og de mest høylytte støtteerklæringene. Uten at det hjelper Ukraina noe som helst. Snarere er den militære tilstedeværelsen konfliktfremmende, og handler etter alt å dømme om at statsminister Boris Johnsom står med rumpa bar foran sitt folk etter en rekke avsløringer av eksklusiv festing i et ellers nedstengt Storbritannia.