DEBATT

OL i Kina:

De tause utøverne

Idretten og utøverne har en posisjon her hjemme som mange andre viktige samfunnsaktører bare kan drømme om.

SPORTSVASKING: Om kort tid reiser norske utøvere til Kina og de 24. olympiske leker. Foruten å konkurrere om medaljer, vil de også bidra til å sportsvaske et land hvor milliarder er fratatt det mest verdifulle de har, sin egen stemme, skriver kronikkforfatteren. Her hilser den kinesiske presidenten Xi Jinping på kinesiske OL-deltakere. Foto: Noel Celis / AFP Foto: Chine Nouvelle / Shutterstock
SPORTSVASKING: Om kort tid reiser norske utøvere til Kina og de 24. olympiske leker. Foruten å konkurrere om medaljer, vil de også bidra til å sportsvaske et land hvor milliarder er fratatt det mest verdifulle de har, sin egen stemme, skriver kronikkforfatteren. Her hilser den kinesiske presidenten Xi Jinping på kinesiske OL-deltakere. Foto: Noel Celis / AFP Foto: Chine Nouvelle / Shutterstock Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Arne Johan Furseth
Arne Johan Furseth Vis mer

Om noen uker reiser norske utøvere til Kina og de 24. olympiske leker. Foruten å konkurrere om medaljer, vil de også bidra til å sportsvaske et land hvor milliarder er fratatt det mest verdifulle de har, sin egen stemme.

SKJENKESTOPP: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad svarer på hvorfor Norge holder kranene stengt. Vis mer

Borgere som er modige nok til å protestere mot historiens kanskje mest omfattende undertrykkelse av menneskeverdet, straffes hardt. Lista over ødelagte liv er allerede lang. Med tennisstjernen Peng Shuai som varslet om seksuelle overgrep fra landets visestatsminister friskt i minne, blir det svært vanskelig å forstå hvorfor det norske vintersportsmiljøet ikke følger opp fotballandslagets engasjement for menneskerettigheter i Qatar, med en tilsvarende markering mot det som skjer i Kina.

Denne rungende norske stillheten som omgir dette vinter-OL, oppleves av mange som provoserende tafatt. Oftere enn før etterlyser nå publikum et merkbart større engasjement for menneskerettigheter hos våre beste menn og kvinner. Det blir fort uinteressant med smilende gullvinnere som utelukkende tilbringer sine beste år i en vanntett idrettsboble.

Som en av verdens fremste idrettsnasjoner, både sommer og vinter, bør vi gå foran som et godt eksempel og ikke være blant de mange som ignorerer den globale undertrykkingen av våre medmennesker. Hvem har ansvaret for at det stor flertallet av norske idrettsutøvere framstår stemmeløse vinteren 2022?

Er det ledelsen i Norges idrettsforbund, Olympiatoppen, sponsorer, NHO, LO, Erna Solberg, Jonas Gahr Støre eller Trygve Slagsvold Vedum som har viftet med pekefingeren og gjort det klart at protester mot Kina vil skade statsfinansene? Spørsmålet er relevant nå som samfunnet og idretten er tettere sammenvevd enn noen gang før.

Jeg er neppe alene om mene at noe må være riv ruskende galt i kongeriket Norge når vår største folkebevegelse uten debatt, sender våre beste ungdommer ut for å konkurrere i et land hvor interneringsleirer bare er et steinkast unna.

Vi skal selvfølgelig være forsiktig med å hevde at våre idrettsutøvere er fullstendig uten egne holdninger. De som kjenner miljøene vet at det finnes utøvere med meninger, mange også med sterke meninger. Nylig kunne vi lese om danske landslagsspillere i fotball som ga uttrykk for at Qatar var en katastrofe og at de aller helst hadde sett at årets fotball-VM hadde blitt arrangert et helt annet sted. De samme var også forbannet på kyniske fotballedere som hadde satt dagens spillere i en ubehagelig moralsk skvis.

Det sies at ingen blir profet i sitt eget land, men for våre mest kjente utøvere er denne muligheten bare en telefon unna. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvilket oppstyr det ville blitt om sunnmøringen og hekkeløperen Karsten Warholm engasjerte seg mot å etablering av lakseoppdrett i viktige områder for sjøfugl på Helgelandskysten, eller om skidronningen Therese Johaug fra Dalsbygda, høylytt kritiserte norske kommuner for nedbyggingen av den norske fjellheimen.

Dette ville riktignok bare framstå som små krusninger på overflaten dersom den bredskuldrede verdensstjernen Erling Braut Haaland, en dag dundret på dørene til FIFA med krav om at presidenten Gianni Infantino satte fortgang i arbeidet med å likestille kvinner og menn på alle nivåer i fotballen.

Ingen kan selvfølgelig kreve og heller ikke forvente at han eller andre skal engasjere seg. Det kan likevel være greit å minne den enkelte utøver om at statusen som stjerne alltid vil være et godt utgangspunkt for å gjøre noe som gagner oss alle. Idrettsbevegelsen er en global kraft med unik mulighet til å påvirke og forandre.

Det kan også være greit å merke seg at mange av de mest omtalte personene i mediene det siste året er idrettsutøvere. Igjen rager Erling Braut Haaland et hode høyere enn andre, viser tall fra analysebyrået Retriever. Jærbuen ligger riktignok bare på en åttende plass og har dermed fortsatt et godt stykke fram til Erna Solberg på førsteplass (hun blir nok erstattet av Støre neste år!).

Dette er nok en bekreftelse på at idretten og utøverne har en posisjon her hjemme som mange andre viktige samfunnsaktører bare kan drømme om.

Det er å håpe at norsk idrett snart skjønner at de ikke lenger kan stille seg på sidelinja når verden er i trøbbel. Kanskje er tiden nå inne for å lytte bedre til nye stemmer utenfor bobla. Folk som kompisene Arif og Stig Brenner også kjent som Unge Ferrari, som begge er opptatt av å bruke sine stemmer for hva de er verdt, nemlig å snakke om verdier som er viktig for dem.

Det er slike idrettsungdommer Norge vil ha!

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer