DEBATT

Hjelpepleiere:

De usynlige arbeiderne

Ved siden av akutt- og intensivavdelingene, er det helsefagarbeiderne som har hatt de tøffeste øktene gjennom pandemien. Det er det få som snakker om.

IKKE-EKSISTERENDE: I disse to årene har våre helsefagarbeidere virket ikke-eksisterende i sykepleiernes daglige oppdateringer av en hverdag som knekker oss. Desto verre blir denne usynliggjøringen ved at mange helsefagarbeidere jobber i hjemmesykepleie og på sykehjem, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock
IKKE-EKSISTERENDE: I disse to årene har våre helsefagarbeidere virket ikke-eksisterende i sykepleiernes daglige oppdateringer av en hverdag som knekker oss. Desto verre blir denne usynliggjøringen ved at mange helsefagarbeidere jobber i hjemmesykepleie og på sykehjem, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I år ble sykepleierne årets navn her i Dagbladet. Det var stas, og kanskje heller ikke overraskende. Mange sykepleiere har hatt noen tunge år gjennom pandemien - og før det – og applausen har runget parallelt med elendighetsbeskrivelsene av et helsevesen på randen. Men så ille er det faktisk ikke, skal vi tro tallene.

«Hvorfor trenger Norge flere sykepleiere enn alle andre land?» spurte jurist Torstein Ulserød i et Civita-notat i sommer. Der presenterte han noen velkjente, men likevel ganske oppsiktsvekkende tall: Norge bruker mer penger på helse enn noe annet EU-land, og vi ligger på Europa-toppen når det gjelder både lege- og sykepleiedekning.

Spesielt det siste. Norge har flere sykepleiere per innbygger enn noe annet land i Europa, nærmere bestemt 18 sykepleiere pr. 1 000 innbygger. Det er over dobbelt så mange som gjennomsnittet - også sammenliknet med Sverige med sine 10,9 sykepleiere pr. 1000. En av årsakene er at nabolandet har langt flere hjelpepleiere – eller helsefagarbeidere - enn oss.

I 1989 gjorde Norsk Sykepleierforbund (NSF) et vedtak som skulle vise seg å være både uklokt og selvskadende. Det ble besluttet at hjelpepleiere skulle ut av somatiske sykehus. Begrunnelsen var at NSF mente behandlingsmetodene i somatiske sykehus ville bli så komplekse at det kun var sykepleiere med «et teoretisk kunnskapsgrunnlag» som kunne utføre pleien.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer