DEBATT

Hjelpepleiere:

De usynlige arbeiderne

Ved siden av akutt- og intensivavdelingene, er det helsefagarbeiderne som har hatt de tøffeste øktene gjennom pandemien. Det er det få som snakker om.

IKKE-EKSISTERENDE: I disse to årene har våre helsefagarbeidere virket ikke-eksisterende i sykepleiernes daglige oppdateringer av en hverdag som knekker oss. Desto verre blir denne usynliggjøringen ved at mange helsefagarbeidere jobber i hjemmesykepleie og på sykehjem, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock
IKKE-EKSISTERENDE: I disse to årene har våre helsefagarbeidere virket ikke-eksisterende i sykepleiernes daglige oppdateringer av en hverdag som knekker oss. Desto verre blir denne usynliggjøringen ved at mange helsefagarbeidere jobber i hjemmesykepleie og på sykehjem, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Cathrine Krøger. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen / Dagbladet
Cathrine Krøger. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen / Dagbladet Vis mer

I år ble sykepleierne årets navn her i Dagbladet. Det var stas, og kanskje heller ikke overraskende. Mange sykepleiere har hatt noen tunge år gjennom pandemien - og før det – og applausen har runget parallelt med elendighetsbeskrivelsene av et helsevesen på randen. Men så ille er det faktisk ikke, skal vi tro tallene.

SKAM: Offentlig gapestokk ble avskaffet i Kina i 2010, likevel har lokale myndigheter benyttet seg av metoden i forbindelse med angivelig brudd på coronaregler. Reporter: Signe Elise Morthen Stenersen Vis mer

«Hvorfor trenger Norge flere sykepleiere enn alle andre land?» spurte jurist Torstein Ulserød i et Civita-notat i sommer. Der presenterte han noen velkjente, men likevel ganske oppsiktsvekkende tall: Norge bruker mer penger på helse enn noe annet EU-land, og vi ligger på Europa-toppen når det gjelder både lege- og sykepleiedekning.

Spesielt det siste. Norge har flere sykepleiere per innbygger enn noe annet land i Europa, nærmere bestemt 18 sykepleiere pr. 1 000 innbygger. Det er over dobbelt så mange som gjennomsnittet - også sammenliknet med Sverige med sine 10,9 sykepleiere pr. 1000. En av årsakene er at nabolandet har langt flere hjelpepleiere – eller helsefagarbeidere - enn oss.

I 1989 gjorde Norsk Sykepleierforbund (NSF) et vedtak som skulle vise seg å være både uklokt og selvskadende. Det ble besluttet at hjelpepleiere skulle ut av somatiske sykehus. Begrunnelsen var at NSF mente behandlingsmetodene i somatiske sykehus ville bli så komplekse at det kun var sykepleiere med «et teoretisk kunnskapsgrunnlag» som kunne utføre pleien.

De gikk så langt som å påstå at hjelpepleiere på somatiske sykehus kunne utgjøre en fare for feilbehandling. Denne nedvurderingen av helsefagarbeiderne har skapt mye sårhet i disse tiårene.

På Gastromedisinsk avdeling på Ullevål har vi noen få stillinger for helsefagarbeidere. Med unntak av medisinutdeling, gjør de stort sett det samme som oss – og mange av dem er langt mer drevne enn en nyutdannet halvgamling som meg. Det gjelder spesielt sykepleierne fra Filipinene, som må gå som hjelpepleiere her.

En av dem har åtte års erfaring fra akutten på et sykehus i Saudi-Arabia, og er av våre desidert beste sykepleiere. Hun ville selvsagt gjerne fått autorisasjon, men vegrer seg. En ting er inntektstapet gjennom det året hun må studere fulltid. En annen ting er teorien.

Hun må nemlig gjennom følgende fag: Etikk, vitenskapsfilosofi, forskning og kunnskapsbasert praksis, prosjektplan, stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, lovgivning, sosiologi og sosialantropologi. Og hun må skrive en bacheloroppgave.

Det er mye å si om teoretiseringen av sykepleieryrket, men det går hvert fall an å spørre hva erfarne kliniske sykepleiere skal med antropologi, sosiologi og vitenskapsfilosof. Såvidt jeg kan se, finnes det heller ingen faglig begrunnelse for det urimelige kravet. Det gjelder nemlig ikke sykepleiere fra EØS og EU-land.

De trenger ikke en gang en språktest for å jobbe på norske sykehus, mens eksempelvis filippinere må ta en norskprøve tilsvarende karakteren 4. Det må bety at det ikke er faglig forsvarlighet, men byråkrati og politikk som bestemmer.

Sykepleierforbundet har gjort en strålende jobb for oss sykepleiere, som for noen tiår siden ble sett på villige hjelpere til de mektige legene. Mitt yndlingsbilde er mammas fortelling om at en av oppgavene hennes som sykepleierelev, var å plukke opp røyksneipene overlegen kastet fra seg under visitten.

Men den nødvendige profesjonskampen har hatt uheldige følger. I kjernen ligger nedvurderingen av praktisk og klinisk sykepleie til fordel for svak og til dels meningsløs teori.

Vi mangler allerede 6000 sykepleiere, og beregninger viser at i 2040 kan vi trenge opp mot 180 000. Det sier seg selv at det ikke finnes en kvikkfiks på det, men i Sverige velger de blant annet å satse på flere helsefagarbeidere. Vi går motsatt vei. Vi skviser dem ut, samtidig som vi gjør det vanskelig å bli sykepleier gjennom urimelige og lemfeldige autorisasjonskrav.

Det er både uklokt og usympatisk. I disse to årene har våre helsefagarbeidere virket ikke-eksisterende i sykepleiernes daglige oppdateringer av en hverdag som knekker oss. Desto verre blir denne usynliggjøringen ved at mange helsefagarbeidere jobber i hjemmesykepleie og på sykehjem.

Ved siden av akutt- og intensivavdelingene, er det de som har hatt de tøffeste øktene gjennom pandemien.

Gratulerer til dem, vil nå jeg si.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer