De viktige valg

Norge driver mer utenrikspolitikk enn noen gang, men bare forholdet til EU skaper oppstyr.

THORBJØRN JAGLAND mener at valgkamper skal dreie seg om de store og viktige tingene. Det synes senterpartileder Odd Roger Enoksen er liddeli' godt sagt. Overfor Stortinget i går redegjorde utenriksministeren for at Norges forhold til Europa kanskje er det som er alle viktigst for landet i årene framover.

Så med sine helt motsatte standpunkt møtes Arbeiderpartiets og Senterpartiets ledere i den skjønneste enighet om at årets blir en EU-valgkamp i denne munn- og klovsykens tid. Jagland mente at smittekrisen ikke må få overskygge at EU-prosjektet kommer til å rulle videre.

Valgdeltakelsen ved folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU i 1994 var på 89 prosent. Det er 11 prosent høyere enn ved stortingsvalget i 1997, og kan tyde på at en valgkamp der EU-spørsmålet blir viktig, vil stimulere både interesse og deltakelse. Enoksen lurer riktignok på om Jagland kommer til å avklare akkurat dette med statsminister Jens Stoltenberg. På NHO-konferansen tidligere i vinter sa statsministeren så glassklart som en politiker overhodet kan, at han ikke vil stille til EU-debatt med motstandere i valgkampen. Forleden sa han at valgkampen tvert imot skal handle om barns oppvekst.

SAKLIG kan ingen være uenig i utenriksministerens konstatering av at forholdet til EU er det dominerende spørsmålet når det gjelder fedrelandets utenrikspolitiske relasjoner de kommende år. Det er også rørende bred politisk enighet om at Norge skal yte direkte økonomisk bistand til søkeprosessen i de landene som vil inn i unionen. Det er en god illustrasjon på Norges situasjon at vi betaler for å hjelpe andre land inn i den unionen som flertallet i Norge ikke vil slutte seg til.

Folkeflertallet er stadig klart uenig i den konklusjonen som Thorbjørn Jagland trekker av at unionen i løpet av neste stortingsperiode vil begynne den utvidelsen som gradvis vil omfatte nesten hele det geografiske Europa. Men det er antakelig optimistisk av utenriksministeren å tro at det robuste nei-flertallet som har motstått både britisk, dansk, finsk og svensk medlemskap skal komme i bevegelse av at Polen, Ungarn og Tsjekkia blir medlemmer. Uansett hvor mye dette vil øke presset på EØS-avtalen.

MOBILISERINGSPOTENSIALET er i hvert fall klart større enn i de andre utenrikspolitiske sakene som utenriksministeren redegjorde for i går uten å provosere noen. Det var bare vanlig pliktframmøte av utenrikspolitikere og noen få spesielt interesserte blant representantene i salen, og lav temperatur i de etterfølgende kommentarene.

Dette er egentlig oppsiktsvekkende i en situasjon der det på nytt faller skarpe skudd på Balkan, og den ti år gamle statsdannelsen Makedonia er på vei inn i en destabiliserende krise. Det er stor fare for utbrudd av nye krigshandlinger i et område der 1200 norske soldater er utstasjonert, og der en norsk general i disse dager blir øverstkommanderende for en tungt bevæpnet innsatsstyrke på 43 000 NATO-soldater. Temperaturen er bokstavelig talt høyere i spørsmålet om det norske importforbudet på kjøtt fra EU og EFTA-området, til tross for at i dette spørsmålet følger bare regjeringen de rådene den får fra de veterinære fagmiljøene.

VERDEN omkring Norge er i forandring. Under den førti år lange kalde krigen var det utenkelig at en norsk utenriksminister kunne redegjøre for Stortinget uten at NATO sto helt sentralt. I går nevnte Jagland alliansen bare i forbifarten. Hans fire hovedemner var Europa-politikken, samarbeidet med USA, forholdet til Russland og det toårige norske medlemskapet i FNs sikkerhetsråd som begynte 1. januar i år. NATO, som tidligere var det sentrale element i forholdet både til USA, Russland og Europa, er i dag underordnet den direkte, bilaterale kontakten med Washington, Moskva og Brussel. I tillegg kommer kravene fra medlemskapet i FNs sikkerhetsråd, der Norge har formannsskapet i komiteen som overvåker sanksjonene mot Irak, der Jagland i går gjentok målet om å redusere belastningen på Iraks sivilbefolkning.

Muligens har Norge aldri ført aktiv utenrikspolitikk på så mange fronter som akkurat nå, med mindre parlamentarisk og folkelig opposisjon. Med unntak for EU-saken.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.