Skyhøye strømpriser og kuldebølge er en farlig kombinasjon. Først og fremst for de mange som sliter med å betale strømregninger som i løpet av høsten er mangedoblet. Det kan ingen beskytte seg mot i et kaldt og værhardt land hvor strøm er den sentrale varmekilden, i hvert fall ikke på kort sikt. Men også regjeringen har fått erfare at det er ingen steder å gjemme seg når kulda setter inn, verken bak Stortinget eller den forrige regjeringen.

Signalene fra Jonas Gahr Støre er at alvoret synes å synke inn. Tiltakene for å bøte på en akutt krise må komme raskt og kan ikke skyves til over jul. Støre erkjenner dessuten at strømkrisa ikke bare rammer de aller fattigste, men oppleves brutalt også for vanlige folks økonomi. Han må derfor både løse den kortsiktige krisa og finne en modell som er bærekraftig på lengre sikt.

Staten håver inn penger på galopperende kraftpriser, og det kommer naturligvis også innbyggerne til gode. Det er likevel forståelig at folk reagerer på at den statlige pengebingen fylles opp, mens innbyggerne ikke får ta del i den eventyrlige verdistigningen. Tvert imot blir de sittende med regningen. I kraftkommuner deles det ut tusenlapper til innbyggerne. Det føles kanskje også urettferdig for dem som er bosatt på andre siden av kommunegrensen eller i andre deler av landet.