KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

Deltaker og dommer i samme krig

Krigen i Ukraina er en forsvarskrig. Men det er også en krig om våre vestlige verdier. Derfor kan ikke Ukraina tape, skriver Morten Strand.

FINN GRAFF: Tegning, Finn Graff
FINN GRAFF: Tegning, Finn Graff Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj kom i går med en av sine formanende advarsler. Han sa at slaget i industribyen Sievjerodonetsk, med sine opprinnelig litt over 100 000 innbyggere er det han kaller episenteret for krigen i Donbas. Donbas er fylkene Luhansk og Donetsk helt øst i Ukraina, som den russiske presidenten Vladimir Putin har forpliktet seg til å erobre. Men der ukrainerne slåss som løver, og både lider store tap, og påfører russerne store tap.

MINEFELT: Mange områder i Ukraina er minelagt - det får denne russiske stridsvognen og dens besetning erfare. Video: Reddit. Reporter: Magnus Paus / Dagbladet TV Vis mer

Krigen har i flere uker bølget fram og tilbake i denne tidligere så unnselige byen. For Putin er det blitt «umulig» å ikke ta byen. For Zelenskyj er det nesten like «umulig» å tape den. Byen kan altså bli definerende for hele krigen i Øst-Ukraina. En krig som Ukraina også kjemper på Vestens vegne, og som derfor er en krig som Vesten ikke kan tillate Ukraina å tape. Det er vi - Vesten - som med vår støtte av våpen og penger, langt på vei vil avgjøre krigen i Ukraina. Spørsmålet er om vi vil ta på oss det ansvaret dette innebærer.

Z FOR ZIKKZAKK: Den russiske invasjonen har i stor grad stanset opp, og går langt fra rett framover. Foto: REUTERS / NTB
Z FOR ZIKKZAKK: Den russiske invasjonen har i stor grad stanset opp, og går langt fra rett framover. Foto: REUTERS / NTB Vis mer

Krigen i Øst-Ukraina har blitt en stillingskrig og etter hvert en utmattelseskrig. Etter at Russland - i hvert fall i denne omgang - ga opp å ta hovedstaden Kyiv og den nest største byen Kharikiv, kastet de alle sine styrker inn i slaget om Donbas fra midten av april. Siden da har de erobret et område på 450 kvadratkilometer, et område like stort - eller snarere lite - som Oslo, og bare litt mer enn en dråpe i havet i den store ukrainske geografien. Erobringene er noen landsbyer og grøderike jorder, men langt fra det militære gjennombruddet som Putin hadde forestilt seg og bestilt.

For ei uke siden stanset den begrensede russiske framrykkingen opp, og ukrainerne gjenerobret 20 prosent av byen Sievjerodonetsk, i en overraskende motoffensiv. Grunnen er at den russiske okkupasjonshæren er utslitt av tap og mangel på motivasjon. Kontrakt-soldater appellerer til domstolene for å slippe unna krigen, og soldater ved fronten sier de er utslitte, noen av dem etter mer eller mindre sammenhengende kamp i mer enn 100 dager.

Noen beregninger går ut på at den opprinnelige okkupasjonshæren har mistet nesten 50 prosent av sin militære slagkraft. De russiske tapene har også gått ut over materiell, med 761 tapte stridsvogner, en tredel av dem er tapt i Donbas, skriver tidsskriftet The Economist. Det er etter at ukrainerne knuste de russiske styrkene som var utplassert nær Kyiv og Kharkiv i krigens første uker. De siste ukene har russerne tatt i bruk stridsvogna T-62 i Donbas. Det er ei stridsvogn som først ble produsert for mer enn 60 år siden, i 1961, og ble produsert til 1975. Det forteller en historie om at stridsvogner er en kritisk mangelvare i den russiske hæren.

Det er det også i den ukrainske. Men mens ukrainernes tilførsel av vestlig krigsmateriell øker, så stanset den russiske produksjonen av moderne stridsvogner ved fabrikken Uralvagonzavod i mars fordi de vestlige sanksjonene stopper import av avansert elektronikk til den russiske våpenindustrien. Sånn virker sanksjonene i hver fall på noen områder umiddelbart på den russiske krigsinnsatsen.

Tallene er uklare når det gjelder antallet drepte soldater. I begynnelsen etter den russiske invasjonen i februar var de russiske tapstallene store. Ukrainerne sier at rundt 31 700 russiske soldater er drept, tall man skal være kritisk til, mens russerne innrømmer tapstall, men oppgir ingen troverdige eller oppdaterte tall.

Men også den ukrainske hæren blør i denne krigen. President Zelenskyj sa 31. mai, da de siste trefningene i byen Mariupol fant sted, at mellom 60 og hundre ukrainske soldater falt hver dag. Nå skal det være vesentlig større tap. Og vi vet at russerne har hatt store tap under den begrensede framrykkingen de har hatt i Øst-Ukraina.

Vi står nå overfor det som i stor grad er en stillingskrig, med en utslitt og nedslitt russisk angrepshær, og ukrainske forsvarere som fortsatt er underlegne når det gjelder våpen. Men denne balansen kan være i ferd med å endre seg. Putin har ikke gått til det radikale og veldig upopulære skrittet å innføre allmen mobilisering, og har derfor store problemer med mannskaper i krigen. Ukrainerne har ventelister på folk som vil slåss, men mangel på våpen og instruktører som kan lære opp nye soldater.

Det betyr at det i stor grad vil være vestlig våpen-tilførsel, og penger, som vil avgjøre krigen i Ukraina. USA og Europa er både deltaker og dommer i denne krigen. Vesten kan blåse i fløyta og avbryte krigen, og avgjøre hvem av Russland eller Ukraina som blir mest ydmyket. Men det er tema for en annen analyse.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer