DEBATT

USA:

Demokrati i krise

USA har lenge framstått som en kruttønne som venter på gnisten som får det hele til å ta fyr.

TILKALTE MOBBEN: «President Trump tilkalte mobben, han samlet dem og tente flammen for dette angrepet». Republikaneren Liz Cheneys ord i høringen om stormingen av Kongressen satte mer enn noe annet ord på krisen i det amerikanske demokratiet, skriver kronikkforfatterne. Her fra stormingen 6. januar. Foto: Brendan Smialowski / AFP
TILKALTE MOBBEN: «President Trump tilkalte mobben, han samlet dem og tente flammen for dette angrepet». Republikaneren Liz Cheneys ord i høringen om stormingen av Kongressen satte mer enn noe annet ord på krisen i det amerikanske demokratiet, skriver kronikkforfatterne. Her fra stormingen 6. januar. Foto: Brendan Smialowski / AFP Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

En gang fulgte vi USA i retning av demokrati. I dag må vi spørre oss hva vi må gjøre for ikke å følge USA dit hvor de er nå.

«President Trump tilkalte mobben, han samlet dem og tente flammen for dette angrepet». Republikaneren Liz Cheneys ord i høringen om stormingen av Kongressen satte mer enn noe annet ord på krisen i det amerikanske demokratiet.

MASSESKYTING: I tillegg til tre drepte er fire personer alvorlig skadd etter masseskytingen i København 3. juli. Video: Ritzau. Vis mer

I dag feirer verdens eldste demokrati seg selv. «Independence Day» markerer dagen da USA erklærte seg selv som en fri og demokratisk nasjon. Men i dag advarer forskere om at utviklingen går i motsatt retning, bort fra demokrati. Stormingen av Kongressen 6. januar i fjor er det klareste eksemplet.

Denne hendelsen var ikke en isolert katastrofe, men et resultat av flere år med stadig mer usunn politisk kultur. USA har lenge framstått som en kruttønne som venter på gnisten som får det hele til å ta fyr. Det er en påminnelse om at demokrati ikke bare er institusjoner og lover, men like mye kultur og verdier. Demokrati kan ikke bare vedtas, det må bygges nedenfra.

Det var nettopp dette den franske filosofen Alexis de Tocqueville forsto da han studerte den unge amerikanske republikken på 1830-tallet. Som mange andre var han først nølende til USAs dristige demokratiske prosjekt. Helt siden Platon hadde jo filosofer advart om at demokrati ville føre til despotisme: Folket ville bli lurt til å velge en tyrann som deretter utøvde total makt i deres navn.

Men Tocquevilles tur til USA styrket hans tro på det demokratiske prosjektet. Han spådde at amerikanerne ville vise vei for resten av verden.

I sitt verk «On Democracy in America» fra 1835 forklarer han hvorfor. Denne moderne politiske klassikeren har fått fornyet interesse, fordi Tocqueville forstår demokrati bedre enn de fleste. Demokratiets grunnlag er ikke en perfekt konstitusjon. Det er selvsagt bra, men demokratiets hjerte er det han kalte «moeurs» – sedvaner og skikker.

Et fungerende demokrati krever at folk øver seg i fellesskapets kunst – «the art of associating» eller kunsten å omgås hverandre. Dette skjer på grasrotnivå, gjennom et aktivt sivilsamfunn.

På sin reise møtte Tocqueville en amerikaner som forklarte ham demokratiets hemmelighet. Europeernes problem, sa han, var at de trodde en republikk kunne opprettes bare ved å kalle inn en kongress. Nei, et folk må ha demokratiet i sjel og hjerte. Det er dette som skapte USA: «Republikken er overalt, like mye på gatene som i kongressen».

Styrken i det amerikanske demokratiet beskrives ofte ved å peke på institusjonene. Men institusjoner kan undergraves og alle regler har sine smutthull. Demokratiet overlever ikke lenge med mindre innbyggerne er besjelet av dets ånd. Demokrati er ikke bare et juridisk rammeverk, men en måte å leve på.

De siste tiåra har den demokratiske kulturen blitt svekket ved at sivilsamfunnet har mistet noe av sin vitalitet. Det viser blant annet forskningen til Harvard-professor Robert Putnam. Folk øver mindre på demokrati i hverdagen. Konsekvensen er at polariseringen øker, tilliten avtar og mistenksomheten mot minoriteter vokser.

Isolerte mennesker har heller ikke samme evne til å løse egne problemer ved hjelp av lokale nettverk. Løsningen blir i stedet å stille urimelige krav til politikerne. Det åpner for en autoritær politikk, der «sterke ledere» lover å løse alle vanskelighetene folk kan møte.

I grunnen kan begrepet «Independence day» lede til en misforståelse om hva 4. juli handler om. Som nasjon feirer man sin uavhengighet – «independence» – men et demokratisk samfunn er ikke basert på uavhengighet, men heller på «interdependence»: gjensidighet og fellesskap.

Derfor kan man også spørre seg om en ensidig individualisme over tid kan svekke den demokratiske kulturen. Et sterkt og aktivt sivilsamfunn er uansett en forutsetning for et fungerende demokrati. Det er tapet av demokrati i hjerte og sjel som banet vei for Trump og stormingen av Capitol Hill.

Dette er også advarselen til Norge og andre moderne demokratier. En gang fulgte vi USA i retning av demokrati. I dag må vi spørre oss hva vi må gjøre for ikke å følge USA dit hvor de er nå.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer