KOMMENTARER

Den autoritære fristelsen

Antall autoritære stater vokser og de blir mer aggressive og risikovillige. Globalt er demokratiet markant svekket, skriver John O. Egeland.

FRISTELSEN VOKSER: Også i vår del av verden vokser den autoritære fristelsen. Den næres av mange faktorer, skriver Dagbladets kommentator. Foto: Torstein Bøe / NTB REUTERS/Jason Lee TPX IMAGES OF THE DAY
FRISTELSEN VOKSER: Også i vår del av verden vokser den autoritære fristelsen. Den næres av mange faktorer, skriver Dagbladets kommentator. Foto: Torstein Bøe / NTB REUTERS/Jason Lee TPX IMAGES OF THE DAY Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Forskere i mange land tar årlig temperaturen på den globale politiske utviklingen. Blant faktorer som måles er ytringsfriheten, rettsstaten, hvor frie politiske valg er, likestilling, sivilsamfunnet, polarisering, korrupsjon og økonomiske og sosiale forskjeller. Hovedtendensen i alle slik indekser er lik: Autoritær og totalitær politikk er på fremmarsj, demokratiet er i rask retrett.

En av de mest omfattende målingene av demokratiets globale situasjon, foretas av Varieties of Democracy som har base ved universitetet i Gøteborg. Databasen omfatter 202 land og har bidrag fra 3700 forskere og rapportører. Rapporten for 2022 er dyster lesning. I 2021 var utbredelsen av demokrati tilbake til nivået i 1989, året Berlinmuren falt og sovjetimperiet gikk i oppløsning. 30 års utvikling av folkestyre og menneskerettigheter er visket ut. 70 prosent av verdens befolkning - 5,4 milliarder mennesker - lever nå i ufrie stater eller diktaturer.

For drøyt ti år siden levde mer enn femti prosent av av verdens befolkning i demokratier. I dag er det mindre enn tretti prosent, og det gjelder når vi legger til grunn svake krav til hva som regnes som et demokrati. Landene som karakteriseres som fullt utviklede «liberale demokratier» er ikke flere enn 34, og i disse bor bare tretten prosent av jordens befolkning. En viktig årsak til svekkelsen er at verdens største demokrati, India, ikke lenger oppfyller kravene.

Årsakene til denne utviklingen er komplekse, og ofte preget av store ulikheter når det gjelder landenes politiske historie. USA og landene i Nord-Europa utviklet det moderne demokratiet, mens tradisjonene i land som Russland, i Midtøsten og Afrika er annerledes. Likevel var demokrati, rettsstat og menneskerettigheter selve kjernen da FN ble etablert etter annen verdenskrig. Disse verdiene ble regnet som universelle, altså rettigheter som gjelder for alle mennesker på kloden.

Alle vet at disse ideale fordringene ikke er blitt respektert over alt i verden. Likevel har de hatt status som ideal og overordnet politisk standard. Nå er de under angrep fra mange hold. Det gjelder den fremvoksende supermakten Kina, det krigførende Russland og Tyrkia, men også i det demokratiske Europa. USAs demokrati er truet, og i Europa driver regimene i Polen, Tyrkia og Ungarn en bevisst nedbygging av det liberale demokratiet.

I vår del av verden vokser den autoritære fristelsen. Den næres av mange faktorer. Her følger et forsøk på en kort beskrivelse av noen av tegnene til at demokratiet sliter:

INNVANDRING: Endringer i befolkningens sammensetning og religion/verdier og kamp om arbeidsplasser, skaper uro og usikkerhet blant folk med usikker status og posisjon. Solidariteten svekkes.

TERROR: Islamistisk og høyreekstrem terror fører til frykt og skepsis til statens evne til å beskytte folket. Krav om en sterkere statsmakt og devaluering av individuell frihet.

MEDIESKEPSIS: Oppfatningen av virkeligheten er splintret av sosiale mediers ufølsomhet for hva som er sant og usant. Falske nyheter utvisker forskjellen mellom rett og galt. «Alt flyter».

ULIKHET: Dramatisk økning i økonomiske forskjeller og ekstrem opphopning av penger og politisk makt hos de rikeste. Ulikhetene undergraver demokratiets viktigste verdi: Likeverd.

MAKTFORSKYVNING: De nasjonale, folkevalgte institusjonene er gradvis tappet for makt. «All makt i denne sal», sa Johan Sverdrup tolv år før parlamentarismen ble innført i Norge i 1884. Det stemte ikke da, og enda mindre i dag. Makt er overfør gjennom avtaler til flernasjonale organer som ofte har lav demokratisk signatur, til sterke, ofte globale, kapitalkrefter, byråkratiet og organiserte særinteresser. Stemmerettens verdi er devaluert.

RETTSSTATEN: I flere europeiske land pågår en systematisk undergraving av domstolenes uavhengighet. I Norge er problemet at det er økonomisk uoppnåelig for de fleste å forsvare sine interesser i domstolen: Resultatet er klassejustis.

UTKANTENE: Økende forskjeller mellom periferi og sentrum som gjenspeiles i valgresultatene i mange land.

POLARISERING: De politiske motsetningene forsterkes, respekten for andres meninger svekkes. Dialogen stanser og minoritetene mister arena og rettigheter.

UTMATTELSE: I et demokrati har minoriteter rettigheter og krav på å bli respektert. Det sosiale, kulturelle og religiøse mangfoldet er stort, og det øker. Mange oppfatter dette som kaos og oppløsning, og fristes av autoritære normer og politiske løsninger.

Russlands overfall på Ukraina er i dag brennpunktet for kampen mellom demokrati og diktatur. Det er en krig demokratiene ikke har råd til å tape. En seirende Putin vil styrke autoritære krefter over hele verden.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer