DA vi i Dagbladet for første gang skulle dele ut Folkets Idrettspris, fikk jeg et passe kontant møte med det norske sportspublikummet. Året var 1990, og noen måneder før hadde jeg skrevet ut en sykemelding for norsk skøytesport på sviktende grunnlag:
- Kort hyggestund for skøytesporten, var tittel på kommentaren om VM det året. Unge Johann Olav Koss var blitt mester, mens ellers var det lite som minnet om en sport med en stor norsk framtid. Det var jo altfor få norske unger som gikk på lengdeløpsskøyter.....
Et drøyt halvår seinere var hundretusener av nordmenn ikke i tvil om at Koss var landets beste idrettsutøver. Unggutten vant avstemningen klart. Skøytesporten var så visst ikke avskrevet i Norge.
Seinere kom eventyret under Lillehammer-OL, og skøyteløperen Johann Olav Koss ble en av de flotteste historiene om en norsk sportshelt. Først for den vanvittige stemningen i skøytehallen, men mest fordi han brukte de tre gullene sine til å endre livene for andre.
Med arbeidet for å hjelpe alle unger til å få leke, nådde Johann Olav Koss verden rundt med idretten sin.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger