Den budsjetterte småligheten

Jens Stoltenberg er kanskje rett mann på rett sted. Det er bare tida som er så aldeles feil.

VI ER SNART FLERE politiske journalister enn heldagspolitikere her i landet, men vil du vite hvorfor Arbeiderpartiet stuper på meningsmålingene, bør du bla deg bakover til leserinnleggene. Eller surfe litt på debatten på Internett. For der er det ikke akkurat J@gland-brev som setter dagsorden for meningsutvekslingen. Da Karita Bekkemellem Orheim lovte å sette ned barnehagesatsene til 1300 kroner måneden her om dagen, kom svaret prompte fra «Nullstemmeyter» på dagbladet.no : «Det hjelper lite når det kommer fra regjeringen som er ansvarlig for at jeg i fem år har betalt over 4000 i måneden for barnehageplass. Vennligst send en sjekk med de 162000 kronene jeg har betalt for mye, Jens. Ta det fra oljefondet eller noe.»

SELV ER JEG BARNLØS OG BILLØS, men ikke så venneløs at jeg ikke merker hvordan folk reagerer på avgiftene. Når de sitter ved stambordet på kafeen og studerer innbetalingsblankettene for barnehage, vann og kloakk. Eller haster til banken med årsafgiften på bil. Og hver gang bensinprisen skvetter over en tier, skvetter også småbarnsmødrene på kafeen. Det er de som kjører de små til barnehage og de litt større til fritidsmoro, og som ikke alltid har så mye moro selv. Jeg tror ærlig talt ikke de venter seg så mye av politikerne, jeg tror bare de ønsker seg en litt enklere hverdag. De roper neppe etter flere eller så mye bedre offentlige tilbud. Folk flest vil stort sett ha endene til å møtes.

ARBEIDERPARTIET STUPER på meningsmålingene fordi velgerne føler at partiet nekter dem den velstanden de mener landet har råd til. Politikk dreier seg jo stort sett om prioritering og fordeling av begrensede ressurser og goder. Folk flest forstår at det er slik det må være så lenge ressursene er knappe. Det er verre når de føler at det er mer enn nok til alle, og at regjeringen bruker all energi den har på å holde igjen. Regjeringen lover fortsatt velferd og offentlig fornyelse, men velgerne oppfatter det som offentlig velstand og mer byråkrati og vil åpenbart heller ha pengene selv. De fleste finner seg vel i avgifter, til og med høye avgifter, men det er som i butikken: Prisen må stå i forhold til det vi faktisk får. Og når staten tar en firedel av nesten alt vi kjøper i moms, burde det ikke komme som noen overraskelse at folk syns de betaler mer enn nok.

AVGIFTSMOTSTANDEN burde heller ikke komme som noen overraskelse på regjeringen etter at bensinprisen i fjor høst sendte Hagen til himmels på meningsmålingene. Det eneste overraskende er faktisk at Arbeiderpartiet ikke fikk tilbake en eneste velger da Hagens utrenskinger la Fremskrittspartiet på ryggen. Den politiske situasjonen minner litt om valgkampen i 1965. Gerhardsen & co. lovte folketrygd og fem dagers arbeidsuke, men folk flest ville ha Folkevogn og treromsleilighet. De ville dessuten ha noe igjen for innsatsen etter 20 års gjenreisning, restriksjoner og luksusskatter. De fikk Borten, og de fikk moms, men det offentlige overformynderiet forsvant, og jeg tror folk følte at de endelig fikk noe igjen for «å ha gjenreist landet.»

DAGENS VELGERE skryter ikke av at de har bygd landet, men det er nok like tungt å være hjelpepleier på en landsens sjukeheim i dag som det var å være industriarbeider i 1960-åra. Og folk føler at de har ventet lenge nok for å få lønn for strevet. Etter å ha hørt om framtidas oljerikdom i over 30 år, ser de at den faktisk er der, og det er vanskelig å få folk til å forstå at de ikke også kan få sin del av den. Høyst ansvarlige samfunnsborgere, som mener oljepengene bør brukes med varsomhet med tanke på framtida, kan nok ennå nok godta en stram økonomisk politikk, men jeg tror selv mange av dem blir provosert av regjeringens budsjetterte smålighet.

DET ER ÉN AV GRUNNENE til at det går mot et skatte- og avgiftsvalg. Hovedgrunnen er likevel at velgerne for første gang vet at det er penger til skattelette. Regjeringen og Finansdepartementet har kanskje rett i at det ikke er økonomi til det. Det er et godt argument, men det forutsetter at folk tror på det. Når valget dreier seg om lommeboka, er det bare ett argument som er bedre enn penger. Mer penger.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.