KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

Den fandenivoldske motstanden

I krigens aller første dager viste ukrainerne sin respektløse holdning til overmakta. Det er en holdning som går hundrevis av år tilbake, skriver Morten Strand.

STERKE SAKER: Kosakkene skriver brev til sultanen. Illustrasjon: Ilja Repin / Det russiske museum / NTB
STERKE SAKER: Kosakkene skriver brev til sultanen. Illustrasjon: Ilja Repin / Det russiske museum / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Krigen i Ukraina var bare noen timer gammel da de ukrainske soldatene på den strategisk viktige Slangeøya utenfor Odesa fikk et ultimatum fra de russiske okkupantene: Overgi dere, eller dø. Soldatene svarte som kjent:

- Dra til helvete.

Og la an det vi kan kalle krigens kammertone, sett fra ukrainernes side. Siden ble blant annet et ikonisk frimerke laget av situasjonen.

KOMMER MED STIKK: President Volodymyr Zelenskyj kommer med et stikk til Putin, etter at et nytt våpen skal ha blitt tatt i bruk i Ukraina. Video: Reuters Vis mer

Så gikk det noen timer, og det ble kjent at den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj hadde fått et tilbud fra amerikanske spesialstyrker om å forlate hovedstaden Kyiv, som de fleste trodde ville falle i løpet av kort tid. Den russiske militære overlegenheten ble på dette tidspunktet vurdert av de fleste som overveldende, det ville bare være timer eller dager før presidenten ville bli drept eller arrestert av russiske styrker. Men Zelenskyj svarte slik:

- Kampen skjer her. Jeg trenger ammunisjon, ikke haik.

Det var en mer diplomatisk måte å si det samme på, til dem som skulle bli hans nærmeste allierte i denne krigen. For i virkeligheten sa også han:

- Dra til helvete.

Og for øvrig: Slava Ukraina. Gerojam slava. Eller: Leve Ukraina. Leve heltene. Som har blitt ukrainernes samlende kamprop i denne krigen, selv om det har sin opprinnelse fra de ukrainske nasjonalistenes partisankriger under og etter 2. verdenskrig. Som hadde sine klare fascistiske undertoner.

Ikke minst dette poenget understreker at ukrainsk historie er komplisert og sammensatt. Nasjonsbyggingen har vært humpete og vanskelig. Men som Norge hadde sine sagakonger som sine nasjonale byggeklosser for å bygge vår identitet på 1800-tallet, så har også ukrainerne sine nasjonale helter.

Det var kosakkene som først og fremst bygget og bar den ukrainske identiteten da de kristen-ortodokse øst-slaverne nord for Svartehavet, og på begge sider av elva som definerer Ukraina, Dnipro, var et presset og undertrykket folk. I vest var de katolske polakkene klare til å slavebinde ukrainerne. Fra sør kom de muslimske tatarene som styrte på Krim på sine røvertokter mot nord, og hentet slaver - utholdne menn, og vakre kvinner - til slavemarkedene i Det osmanske riket. Haremene i Istanbul var fylt av blant annet ukrainske kvinner - fanget på røvertokt i nord.

Kosakk betyr fri mann. Og kosakkene var fryktløse og fandenivoldske krigere. De er nasjonale helter i dagens Ukraina og nasjonsbyggere i et land som trenger samlende forbilder. Den russiske 1800-talls maleren Ilja Repin fanger mytologien rundt kosakkene i et bilde som heter «Saparosjekosakker skriver brev til sultanen».

Bildet skildrer en faktisk situasjon der kosakkene fra sin øy i elva Dnipro svarer på et brev fra sultanen i Istanbul. Sultan Mehmed lV krever i 1676 at kosakkene legger ned sine våpen og aksepterer hans styre. Brevet er skrevet på et spesielt svulstig språk, der han beskriver seg som «Muhammeds sønn, solas og månens bror», som «hersker over alle riker» og «herre over alle levende».

Repins bilde skildrer kosakkenes svar, der de formelig kaster forbannelser og sarkasmer tilbake mot den oppblåste og selvgode sultanen, mens en skriver noterer de aller verste sjikanene. Med en bannskap som overgår det aller meste, er deler av brevet til Sultanen sånn:

- Din narr for Vårherre. Ditt grisetryne, hoppefitte, din skabbete kjøter, din udøpte skolt, måtte Fanden skålde deg i blanke ræva.

Med andre ord:

- Dra til helvete.

Nå er det ikke bare fornøyelsen over saftig banning og utskjelling som er fascinerende med kosakkenes svar. Det er den ubøyelige og foraktfulle tonen i forhold til den militære overmakta som krever underkastelse. Den fandenivoldske staheten, som soldatene på Slangeøya, og president Zelenskyj i hovedstaden Kyiv, også viser.

Repins bilde henger - av alle steder - i Det russiske museum i St. Petersburg. Fra gata der den russiske presidenten Vladimir Putin vokste opp, er det ti minutters rask gange til museet der Repins bilde henger, og fra spion-redet i KGBs hovedkvarter i byen, der Putin jobbet siden 1970-tallet, er avstanden enda kortere. Sett fra den russiske presidentens perspektiv ville det vært vel anvendt tid å ha tatt turen for å studere bildet. Og for alt vi vet - og etter all sannsynlighet - har han gjort det.

Bildet viser uansett datidas ukrainerne som ukuelige, humørfylte, fandenivoldske og uovervinnelige. Ikke så ulikt det de er når de møter Putins Russland på slagmarken i 2022.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer