Menneskeheten står i dag overfor en rekke eksistensielle trusler. Det siste året har hele verden fått føle på kroppen hvordan en pandemi som covid-19 truer vår eksistens og vår livskvalitet. Klimaendringer er en annen trussel som hadde et enormt stort fokus før vi ble truffet av covid-19.

Utover dette kan vi tilføye andre eksistensielle trusler som tap av biologisk mangfold, overbefolkning, kunstig intelligens, krig, terror, ideologikonflikter, og så videre.

Vi har alle følt at vår livskvalitet og frihet har blitt kraftig redusert som følge av regler og restriksjoner i coronatiden. Men, dette er egentlig ingenting når vi ser på de virkelig store truslene. Og, det er neppe slik at en trussel kan sees isolert fra andre – her henger alt sammen.

Vi stiller likevel spørsmålet: Hva er egentlig den mest presserende eksistensielle trusselen av dem alle? Er det pandemier? Klimaendringer? Nei, vi må gå bak disse truslene, og da finner vi at den farligste trusselen av dem alle er læringsproblemet. Her må vi selvsagt gå til pedagogikkvitenskapen for å finne svar.

I et flerårig forskningsprosjekt, som inkluderer 19 forskere fra ulike deler av verden, har vi undersøkt ti eksistensielle trusler, og vi har funnet at de ulike truslene er sammenkoblet på forskjellige måter (Meeting the Challenges of Existential Threats through Educational Innovation: A Proposal for a Global Curriculum. New York & London: Routledge. ISBN 9780367894856).