LEDER

Den gylne handelen

Odd Reitan og sønnene Ole Robert og Magnus Reitan tok til sammen ut et utbytte på 1,5 milliarder fra Rema 1000-systemet i fjor. Denne profitten har en besk bismak.

SOLID UTBYTTE: Pappa Odd Reitan (foran) sønnene Ole Robert Reitan (th) og Magnus Reitan (tv) tok ut et solid utbytte i fjor. Foto: Ned Alley / NTB
SOLID UTBYTTE: Pappa Odd Reitan (foran) sønnene Ole Robert Reitan (th) og Magnus Reitan (tv) tok ut et solid utbytte i fjor. Foto: Ned Alley / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Det er ikke småpenger som springer ut av kassaapparatene når eierne i dagligvarehandelen tar ut sin private profitt. 2021 ble en utbyttefest for de tre eierne av Reitan-konsernet og Rema 1000: Odd Reitan og sønnene Ole Robert og Magnus Reitan. Til sammen tok de tre ut et utbytte på 1,5 milliarder fra sine investeringsselskaper, ifølge Dagens Næringsliv. Toppsjefen i Rema 1000 - Tom Kristiansen - fikk en «ekstraordinær kompensasjon» på 74.7 millioner kroner fordi han vendte tilbake til stillingen som norgessjef i fjor.

LISBOA, PORTUGAL: Smøreost, geitost og brød lages nå av mikroalger i Portugal. Video: Line Fransson/Dagbladet Vis mer

De to siste årene har vært gullkantet for kjempene i dagligvarehandelen, ikke minst på grunn av pandemien som blant annet strupet grensehandelen. At private eller statlige foretak oppnår gode økonomiske resultater er både gledelig og ønskelig. Overskudd er nødvendig for å utvikle og bygge ny virksomhet og sikre vekst. Det er både eiere og ansatte tjent med.

I dagligvarehandelen har profitten likevel en besk bismak. Bransjen preges av sterk konsentrasjon og liten konkurranse. De tre kjedene NorgesGruppen, Rema 1000 og Coop kontrollerer 97 prosent av omsetningen, maktkonsentrasjonen er sterk og åpenheten svak. De 38 000 norske bøndene som daglig produserer mat, får en synkende andel av verdiskapningen. Utvalget i butikkene er dårligere enn i våre naboland.

Kontrollen med priser og utvalg gjelder ikke bare sisteleddet, det vil si transaksjonen med kunden i butikkene. Tidligere besto dagligvarekjedene kun av utsalgsstedene, altså butikkene. De tre dominerende aktørene har i dag betydelig makt over både butikk-, grossist- og produksjonsleddet. De kontrollerer også deler av råvareleddene, f. eks. når det gjelder kylling. Egne merkevarer står nå for rundt 30 prosent av omsetningen.

Med en netto omsetning på 209 milliarder (2021), 3850 butikker og over 100 000 ansatte ruver dagligvarehandelen i norsk økonomi. Vi er på vei inn i en tid med sterke prisøkninger på mat og en rekke andre varer. Da blir maktkonsentrasjon og svak konkurranse en ekstra utfordring, både for kundene og politikerne.

Det har lenge vært tverrpolitisk enighet på Stortinget om å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet. Skjult fastsettelse av pris, mistanke om prissamarbeid og økende kontroll med verdikjedene, er blant grunnene til økt politisk skepsis. Regjeringen jobber nå med flere tiltak som skal bedre konkurransen. Tidligere forsøk på det samme har ikke hatt særlig effekt. Det politiske motet strekker ikke til.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer