DEBATT

Ap og LO:

Den innerste sirkelen

Samarbeidskomiteen mellom Arbeiderpartiet og LO er en maktfaktor i norsk politikk. Komiteen synes ikke, men har i snart 95 år virket som den innerste sirkel i arbeiderbevegelsen.

YOUNGSTORGET: Det fagligpolitiske samarbeidet er kontroversielt, spesielt blant partiene som ikke har noe tilsvarende, skriver kronikkforfatteren. Her er partileder Jonas Gahr Støre (Ap) og LO-leder Peggy Hessen Følsvik på Youngstorget. Foto: Terje Pedersen / NTB
YOUNGSTORGET: Det fagligpolitiske samarbeidet er kontroversielt, spesielt blant partiene som ikke har noe tilsvarende, skriver kronikkforfatteren. Her er partileder Jonas Gahr Støre (Ap) og LO-leder Peggy Hessen Følsvik på Youngstorget. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Stein Aabø
Stein Aabø Vis mer

Tilskuere til 1. mai-toget som hvert år går ut fra Youngstorget vil merke seg at Kampen Janitsjar har en særlig massiv formasjon i marsj. Åtte mann i bredden forlanger den plassen de trenger. Publikum skvetter inn på fortauene og viker plass for korpset som går rett på «samme hva de støter på». Både i lyd og marsjtakt utgjør Kampen en musikalsk maktfaktor i den norske korpsfloraen.

På samme måte er Samarbeidskomiteen mellom Arbeiderpartiet og LO en maktfaktor i norsk politikk. Komiteen synes ikke, men har i snart 95 år virket som den innerste sirkel i arbeiderbevegelsen. Der møttes Martin Tranmæl, LO-leder Konrad Nordahl, partilederne Oscar Torp, Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og den temperamentsfulle partisekretæren Haakon Lie i etterkrigstida, da landet skulle gjenreises og et nytt samfunn utformes etter andre verdenskrig.

Der møtes nå Ap-leder Jonas Gahr Støre og LO-leder Peggy Hessen Følsvik med sine nestledere og rådgivere jevnlig for å drøfte hvordan de skal virkeliggjøre at det nå «er vanlige folks tur».

Blant tillitsvalgte i Arbeiderpartiet og LO er samarbeidskomiteen et begrep og en instans. Som partisekretær Ronald Bye formulerte det i en av sine bøker: «Hvis makten har en konkret adresse på Youngstorget, må det sies å være Samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet – i kraft av sin formelle plassering og status, men kanskje mest i kraft av det legaliserte forum for personlig kontakt mellom lederskapet i LO og partiet».

I to år har jeg studert samarbeidskomiteens virksomhet og historie gjennom protokoller, historiebøker og biografier. Resultatet er boka med tittelen «Noen av oss har snakket sammen. Historien om hvordan samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO formet Norge».

Komiteen er toppfolkenes møteplass – enten Arbeiderpartiet har regjeringsmakt eller ei. Den er et sted hvor saker havner eller starter, der floker løses, der posisjoner og motsetninger avklares, der strategier legges og der noen snakker sammen. Den kan oppleves som en ankeinstans av tillitsvalgte som frykter å bli overkjørt av statsråders politikk. De samme statsråder kan oppleve samarbeidskomiteen som en «overregjering» når de blir innkalt for å redegjøre for sine planer og gjerninger.

Komiteens faste medlemmer samles på et møterom i Folkets Hus, LOs høyborg på Youngstorget. I dette er det også symbolikk. LO har de største ressursene, med sine 970 000 medlemmer der riktignok en tredel er pensjonister. LO har møteplassen – Folkets Hus, der landsmøter og kongresser holdes og konfliktapparatet, når makt skal utøves og demonstreres gjennom ordinære streiker eller politiske streiker.

Da Arbeiderpartiet tapte valget i 1965 etter Gerhardsen-epoken, mistet partiet også regjeringsapparatets utredningskapasitet. Dette var nytt og uvant for arbeiderbevegelsens ledere. Da måtte det opprettes et eget utredningskontor.

Trygve Bratteli var initiativtaker og tok opp dette som sak på første møte i Samarbeidskomiteen høsten 1965. LO finansierte «tenkeloftet», som det ble hetende. Per Kleppe, den seinere finansminister ledet kontoret og hadde medarbeidere som Knut Frydenlund, Eldrid Nordbø og Bjørn Skogstad Aamo. De rykket inn på tenkeloftet, som det ble kalt.

De to siste ble etter hvert gift. I den forbindelse spurte Skogstad Aamo om permisjon fordi han skulle gifte seg. «Med hvem da?», spurte Kleppe som ikke hadde sans for åpenbare romanser på sitt utredningskontor.

Alt i 1927 – da Samarbeidskomiteen ble vedtatt opprettet på samlingskongressen mellom Det norske Arbeiderparti og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti – vedtok LOs sekretariat å bevilge 100 000 kroner til DNAs valgkamp. Det til tross for at LOs og forbundenes streikekasser var nokså bunnskrapte etter mange års streiker. De hadde innsett at samling og samarbeid var nødvendig. De revolusjonære drømmer vek for reformistisk velferdspolitikk.

Bevilgningen gjorde nytten. Arbeiderpartiet vant valget suverent, noe som ga grunnlag for den svært kortlivede Hornsrud-regjeringen i 1928 og to stortingsvalg seinere grunnlaget for Johan Nygaardsvolds maktovertakelse i 1935. Resten er historie, som vi sier.

MÅ GJENREISE: Ap-leder Jonas Gahr Støre og LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en ganske tom og død by. Det meste er nedstengt. De mener landet ikke bare trenger gjenåpning, men gjenreising av et tryggere og grønnere arbeidsliv. Video: Kirsten Karlsen / Lars Eivind Bones Vis mer

Det fagligpolitiske samarbeidet er kontroversielt, spesielt blant partiene som ikke har noe tilsvarende. Foran hvert valg blir LOs og forbundenes pengestøtte til Ap, og etter hvert også Senterpartiet og SV, kritisert fra partiene på høyresida. Men ettersom disse mottar støtte fra «rike onkler» blåser det gjerne over.

Samarbeidskomiteen gjør aldri bindende vedtak. Det har ikke komiteen mandat til fra Aps sentralstyre og LOs sekretariat. Verken Ap eller LO har villet ha noen overordnede organer over sine egne. Helt fra 1927 har dette vært fastslått. Vedtakene gjøres der de skal, i partiet, i LO, i regjeringen eller i stortingsgruppa.

Men når det er enighet i Samarbeidskomiteen, er premissene og føringene for de politiske realiteter lagt. Da skal det mye til å snu på flisa.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer