KOMMENTARER

Den lange krigeren

Den som vil få tatt selfie med Jens Stoltenberg må ha nesten like mye tålmodighet som det kreves for å vinne den lange krigen i Ukraina.

Foto: Kristin Svorte / DAGBLADET
Foto: Kristin Svorte / DAGBLADET Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

UTØYA (Dagbladet): Inflasjon og energikrise tærer på i Europas kamp mot Russland. Jens Stoltenberg begynner i en annen ende.

- Det var et par minutter der med ganske klein stemning. Sånn arrangert flørt. Så da begynte jeg bare å snakke om NATO.

En munter Jens Stoltenberg varmer opp publikum, med stor suksess. Unge AUF-ere på Utøya får servert en anekdote fra 1980-tallet, om da hans daværende AUF-kollega Turid Birkeland fant på ideen om å lodde ut en date med Stoltenberg på Utøya. Anekdoten er ikke tilfeldig valgt.

Den er også symptomatisk.

Et særpreg som har fulgt denne mannen gjennom hele hans politiske karriere er kombinasjonen av dørgende realpolitikk og folkelig appell.

Straks han har løftet stemningen, setter Stoltenberg i gang med å prente inn budskapet. Foran AUF-ere som minutter tidligere har fått servert kampsaker fra talen til AUF-lederen om atomvåpenforbud, et fritt Palestina og Vest-Sahara, byr Stoltenberg på et ganske annet. Han snakker om behovet for opprustning.

Som NATO-sjef har Stoltenberg gjort seg til den fremste talspersonen for behovet for omfattende og langsiktig økonomisk og militær støtte til Ukraina. Han er blitt en omreisende i dette budskapet, som har to ledd:

Nummer én: Det er en pris å betale for støtten, men den kan vi måle i kroner og øre – ukrainere måler det i menneskeliv.

Nummer to: Dette er ikke bare moralsk riktig, det er også i vår egeninteresse. Prisen å betale for at Putin vinner fram, vil være større.

Spørsmålet er om dette budskapet vil ha nok resonans i europeisk opinion, i møte med inflasjon og energikrise. Alle andre politiske saker drukner nå her hjemme i møte med strømpriskrisa. Situasjonen er ikke noe annerledes, heller verre, i andre europeiske land.

Det er et hardt, dristig og langt løp europeiske land har lagt ut på, og som Stoltenberg fronter.

NATO-landene har overlegne ressurser, både økonomisk og militært. Innsatsen er likevel avhengig av noe Putin ikke trenger å bekymre seg for: Folkelig oppslutning. Som den britiske historikeren Timothy Garton Ash skriver i The Guardian fredag: Putin satser på at europeiske velgere skal miste tålmodighet med krigen før Russland går tom for ildkraft.

Dette er nå åpenbart også Stoltenbergs store bekymring. Han vil likevel ikke gi uttrykk for den, det er ikke hans metode. I intervju med Dagbladet legger han an en optimistisk tone og vektlegger den folkelige støtten til Ukraina.

Når vi følger opp med spørsmål om hvordan levekostnader preger den politiske debatten, har ført til høyrepopulistisk framgang i flere europeiske land og dermed kan true oppslutningen om finansieringen av krigen, bruker han neste forsvarslinje:

- Det er vår oppgave å argumentere for hva vi mener er riktig å gjøre. Og så er det selvsagt en tragedie at vi må bruke mer penger til forsvar, når vi helst skulle brukt det til klima, helse og andre ting.

Stoltenberg er ikke den kalde krigeren, han er den lange krigeren. Han kan få bruk for energien. Og hva er egentlig poenget med å bruke den på en middels stor forsamling ungdommer på Utøya i Norge?

Stoltenberg virker ikke innstilt på en høflighetsvisitt. Motivet synes å være å plante perspektivene. Han driver dem inn. Etter talen er det en spørsmålsrunde fra AUF-ere, som Stoltenberg skal svare på. En av dem er innom Ukraina-krigen, og bruker begrepet «Ukrainas kamp er vår kamp».

Det var vel strengt tatt ikke var et spørsmål. Stoltenberg bruker det likevel for ytterligere å utfylle sitt poeng. Kanskje gjør han det også for å fylle på med innhold og substans i etter hvert utslitte fraser.

For hva betyr det at Ukrainas kamp er vår kamp?

Foran et lydhørt publikum på Utøya argumenterer Stoltenberg for hvordan krigen grunnleggende sett handler om to syn på hvordan verden skal henge sammen: Gjennom den sterkestes rett, eller en rettsstyrt verdensorden. Lille Norge er mye tryggere i den siste. Han minner forsamlingen på at Norges NATO-medlemsskap i sin tid også utløste store protester fra Moskva, men at de ble møtt med døve ører i London og Washington.

Stoltenberg kan være aldri så insisterende; spørsmålet er om statssjefer rundt om i Europa vil klare å holde samme intensitet som ham i denne saken. NATO-sjefen, Putins farligste fiende, deler tross alt den russiske presidentens privilegium: Han er ikke avhengig av oppslutning i valg.

Selv om denne dagen likner mistenkelig mye på et valgkamp-opplegg.

Etter talen legger han ut på en omfattende hilserunde rundt på øya. Det arrangeres en selfie-kø. Den som vil få tatt selfie med Jens Stoltenberg må ha nesten like mye tålmodighet som det kreves for å vinne den lange krigen i Ukraina.

Dessverre, for sammenlikningens skyld, nytter det ikke.

Køen blir etter hvert så uhåndterlig lang at seansen må avbrytes og erstattes med et stort fellesbilde, med Stoltenberg i midten.

Omtrent som et NATO-toppmøte.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer