Norge var ikke forberedt på pandemien. Vi er heller ikke godt nok forberedt på den neste store helsekrisen som rammer landet. Det har pandemien avslørt til gagns. Her må det tas store grep de neste årene om vi ikke skal ende med en overrasket statsminister som vi gjorde i mars 2020. Denne gangen kan ingen skylde på et virus fra Wuhan. Krisa er at vi blir eldre.

I løpet av pandemien har det vært forfriskende åpenhjertige uttaleser fra ansatte ved sykehusene om hvilken krise arbeidsplassen befinner seg i, og at pandemien bare er dråpen som får begeret til å renne over. Pandemien har illustrert at for eksempel intensivkapasiteten har svært lite å gå på. Den er på bristepunktet under pågang av relativt få pasienter, og med supersmittsomme omikron må landet stenges ned for å unngå kollaps. Like før jul ble det advart om ytterligere nedstengninger hvis omikron er så smittsomt som alt tyder på. Når det er forklaringen på regjeringers gjentatte nedstengninger av samfunnet, er det alvorlig. Svikten i beredskapen koster oss milliarder i rene utgifter; de større omkostningene er vanskeligere å beregne.