DEBATT

Julian Assange:

Den pinlige tausheten

Saken mot Assange angår journalister over hele verden. Den handler om pressefrihet og krigsforbrytelser.

NEKTER: Det er tragisk og skammelig at norske regjeringer nekter å engasjere seg i Assange-saken, skriver kronikkforfatteren. Her fra en demonstrasjon foran britisk høyesterett etter at det ble bestemt at Assange kan utleveres til USA. Foto: Frank Augstein / AP / NTB
NEKTER: Det er tragisk og skammelig at norske regjeringer nekter å engasjere seg i Assange-saken, skriver kronikkforfatteren. Her fra en demonstrasjon foran britisk høyesterett etter at det ble bestemt at Assange kan utleveres til USA. Foto: Frank Augstein / AP / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
ARTIKKELFORFATTER: Erling Borgen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB
ARTIKKELFORFATTER: Erling Borgen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Vis mer

De modige journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov fikk Nobels fredspris i Oslo på FNs menneskerettighetsdag. For Julian Assange ble det lite menneskerettigheter samme dag. En britisk domstol åpnet for at Wikileaks-lederen kan utleveres til USA. Der risikerer han 175 år i fengsel.

STÅR FRAM: Den sørafrikanske advokaten Stella Morris står fram som Wikileaks-gründer Julian Assanges partner, og mor til hans to barn. Video: Wikileaks Vis mer

I mer enn ti år har Julian Assange sittet innelåst. Han brakte den brutale sannheten til verden ved å lekke 700 000 dokumenter som avslører USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan. Media i mange land publiserte opplysningene. I den illegale Irak-krigen har minst 600 000 mennesker mistet livet. I USA er ingen heller stilt til ansvar for tortur, drap på barn og nedslakting av sivile.

I 2010 laget jeg dokumentarfilmen, «Døden i Camp delta» – om en ung saudiarabisk fange som døde inne i Guantánamos torturfengsel. Til filmen intervjuet jeg mange løslatte Guantánamo-fanger. De fortalte om simulert drukning, kulde- og lydtortur og bruk av hunder. Det var vondt å høre på historiene.

USA startet sine verdensomspennende aksjoner mot terror i 2001, samtidig med Afghanistan-krigen. CIA gjennomførte sine kidnappingsaksjoner i mange land. Hundrevis av personer ble fanget. De ble fraktet med fly til et nettverk av hemmelige fangleire på fire kontinenter. Behandlingen av Abu Zabaydah er et av de skrekkeligste eksemplene på USAs forbrytelser.

Han ble torturert i Afghanistan, Thailand, Marokko, Litauen, Guantánamo og i Polen. Han ble utsatt for simulert drukning 83 ganger, helt til vannboblene sto ut av munnen på den bevisstløse mannen.

I USA bestilte Senatet en rapport om CIAs torturprogram. Den kom i 2014 og er på 6700 sider. Bare 500 sider er offentliggjort. Rapporten viser likevel at CIAs forbrytelser ikke hadde vært mulig uten hjelp. 54 land vært dypt involvert i CIAs torturprogram. Norge står ikke nevnt i rapporten.

Men vi vet at minst tolv av CIAs hemmelige fly har landet på norske flyplasser. Ikke et eneste av flyene ble inspisert av myndighetene. Norge har deltatt i krigene i Afghanistan, og Irak. Norge har vært på baser der tortur har funnet sted. Norske soldater i Afghanistan har deltatt i operasjoner der fanger har endt på Guantánamo. Norske statsministre og regjeringer har valgt å se bort.

I verden gjelder det åpenbart helt andre regler for USA enn for andre land. I 2003 ble imamen Abu Omar kidnappet på åpen gate i Milano av CIA-agenter. Han ble fraktet med fly til Egypt. Der ble han torturert og satt fengslet i fire år. En italiensk domstol startet en sak mot 23 amerikanske CIA-agenter. De ble forlangt utlevert, men USA nektet. CIA-agentene ble likevel dømt i Italia i 2009. Lederen fikk åtte års fengsel. De andre fem år. De har aldri kommet til Italia for å sone.

I Paris har to tidligere Guantánamo-fanger anmeldt torturleirens toppsjef, general Geoffrey Miller. Domstolene har prøvd å få ham til Frankrike for rettslige avhør. Verken amerikanske myndigheter eller generalen selv gadd engang å svare på innkallelsen.

Fra 1988 til 1992 var jeg NRKs korrespondent i Latin-Amerika. Jeg bodde i Chile akkurat mens diktator Pinochet måtte gi fra seg makten etter 18 år. Pinochets regime tok livet av minst fire tusen mennesker. Motstandere ble arrestert, deretter likvidert. Flere hundre tusen mennesker flyktet ut av landet. Jeg intervjuet mange av ofrene og ofrenes familier om massegravene og om torturen.

I 1998 kom den avgåtte Chile-diktatoren til London for å få en ryggoperasjon. Da forlangte en spansk domstol at Pinochet måtte utleveres til Spania, der noen av hans ofre befant seg. Pinochet ble ikke, som Assange, puttet i et høyrisiko-fengsel. Han fikk bo i en villa i Surrey, med en golfbane som nærmeste nabo.

Diktatoren ble heller aldri utlevert, men sendt tilbake til Chile etter 503 dager. Storbritannias utenriksminister, Jack Straw, tok avgjørelsen «på grunn av Pinochets dårlige helse».

Mange menneskerettighetsorganisasjoner krever at Julian Assange må slippes ut av det brutale Belmarsh-fengslet, der han har sittet i to år. Pinochet, som ledet et drapsregime, fikk et opphold i en luksusvilla. Assange, som slåss for ytringsfrihet og åpenhet, låses inne som en drapsmann.

I rettsaken mot Assange tidligere denne måneden «bedyret» USA at han ved en eventuell utlevering ikke behøvde å sitte i et spesielt strengt fengsel. Vi har sett i Afghanistan, i Irak og i en rekke andre land hva USAs løfter er verdt.

Bare se på USAs forakt for Den internasjonale traffedomstolen (ICC) i Haag, Nederland. Domstolen har 123 land som medlemmer. Den er etablert for å straffeforfølge personer som er ansvarlige for folkemord og krigsforbrytelser. USA aksepterer ikke domstolen.

Da ICC i 2019 bestemte seg for å etterforske mulige krigsforbrytelser i Afghanistan utført både av Taliban og USA, sa USA klart fra at etterforskere fra ICC ikke ville få visum til USA.

Saken mot Assange angår journalister over hele verden. Den handler om pressefrihet og krigsforbrytelser. Det er tragisk og skammelig at norske regjeringer nekter å engasjere seg i Assange-saken.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer