<strong>REGJERINGSPARTNERE?:</strong> Uenigheten om regjeringskonstellasjon på venstresiden i politikken er på ingen måte et spill for galleriet, skriver Dagbladets kommentator. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
REGJERINGSPARTNERE?: Uenigheten om regjeringskonstellasjon på venstresiden i politikken er på ingen måte et spill for galleriet, skriver Dagbladets kommentator. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Vis mer

KOMMENTARER

Den rødgrønne floken

Det finnes ingen garanti for at en valgseier gir en rødgrønn regjering med Ap, Sp og SV. Motsetningene er store, og SV sitter løsere enn hva mange tror, skriver John O. Egeland.

Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Vi er vant til at borgerlige regjeringer alltid går opp i limingen. Det er en blå tråd gjennom norsk politisk historie siden parlamentarismen seiret i 1884. Også venstresiden har vært ridd av splittelser: Kommunister, sosialdemokrater og venstresosialister har dannet egne partier, men uten at det har truet Arbeiderpartiets hegemoni. Ap var klippen med styringsevne og overlegen organisasjon. Nå jevnes feltet med nye partier på Stortinget og et svekket og usikkert Ap. Det får betydning for den mulige dannelsen av en rødgrønn regjering etter valget neste høst.

REAGERER: SV-leder Audun Lysbakken retter krass kritikk mot manglene i regjeringens krisepakke. Video: Per Ervland / Reporter: Mats Rønning Vis mer

Den egentlige venstresiden består av Ap, SV og Rødt som alle tilhører arbeiderbevegelsen. Sp er primært et parti av private næringsdrivende (bønder) som også er landets største grunneiere. Et borgerlig parti med velgere som har livsinteressene knyttet til en aktiv og regulerende stat. Det gir normalt fleksibilitet når det gjelder politiske allianser. Sp må levere resultater på et begrenset felt til en nokså smal gruppe av velgere. Partiets vekst kompliserer dette og påvirker forholdet til SV og miljøpolitikken. De nye Sp-velgerne liker verken venstresosialistene eller irrgrønn politikk.

Miljøpartiet vil heve seg over blokkene, men den politiske tyngdekraften er for sterk til det. MDG stemmer derfor oftest sammen med venstresiden både i Stortinget og i lokalpolitikken. Men det gjør ikke partiet til et fast inventar på utsiden av borgerligheten. MDGs berettigelse er først og fremst knyttet til kompromissløs kamp for miljø og klima, og allianseforhold er underordnet disse målene.

Rødt har ingen interesse av å delta i en regjering, og er heller ikke ønsket i en slik posisjon. Partiet er en klassisk spekkhogger som alltid må ligge noen ekstra hakk til venstre.

Konfliktnivået i disse ulikhetene har nå fått et konkret uttrykk. Det rød-grønne samarbeidet i Viken har forlist etter at Ap, Sp, SV og MDG ikke kom til enighet om utbyggingen av E 18. Et klassisk miljø- og klimaspørsmål. MDG truer også med å gå vekk fra avtalen om å oppløse det nye storfylket. Det spørsmålet er til gjengjeld viktigere for Sp enn klima.

Det var få samarbeidsproblemer mellom Sp og SV i de to rødgrønne regjeringene Stoltenberg. Så har de to partiene nokså sammenfallende politiske verdier i saker som gjelder primærnæringene, distriktspolitikken og næringspolitikken. Alt sammen kjerneområder for Slagsvold Vedum og hans flokk. I det siste har Sp inntatt en kjøligere holdning til SV. Nestleder Ola Borten Moe gikk for kort tid siden ut i et intervju i Dagbladet og ba Jonas Gahr Støre om å stenge døra for SV.

Partilederen er mer forsiktig. Trygve Slagsvold Vedum unngår helst å nevne SV og fremholder i stedet at Sp ønsker en regjering bare med seg selv og Ap. Bak dette ligger det to forhold som kan påvirke hva slags regjering Norge får etter neste stortingsvalg. Senterpartiet er den nye stjernen på den politiske himmelen med bugnende tall på meningsmålingene. Blide Vedum er en glinsende Smørbukk som ønsker alle de nye velgerne hjertelig velkommen.

Det påvirker Sp i høyrepopulistisk retning. En allianse med SV i regjeringskontorene er ikke særlig tiltrekkende på velgere som i betydelig grad er hentet fra Fremskrittspartiet. Det har også bidratt til nokså omfattende endringer i hvordan Sp ser på miljø- og klimapolitikken. Partiets grønne profil var en gang tydelig, men har nå rustet.

Her ligger Jonas Gahr Støres største problem om velgerne gir ham mulighet til å danne regjering. AP og Sp kan nok finne hverandre når det gjelder grønn politikk, men regjeringsprosjektet kommer ikke langt uten SV. Jonas vil helst ha SV med på laget for å danne flertallsregjering. SV på utsiden vil skape permanente og farlige oppgjør med både venstresiden og resten av det grønne Norge.

Dette er Audun Lysbakken og SV meget bevisste på. De er for en rødgrønn regjering, men bare på tydelige vilkår. De neste fire årene vil være avgjørende for om Norge når klimamålene og om covid-19 skaper ny ulikhet. For SV vil ikke seire i enkeltsaker eller en lunken klimapolitikk være nok. Hvis ikke forpliktelsene i klimapolitikken går dypt nok, vil SV foretrekke å være i opposisjon.

Det er ingen grunn til å tro at dette er spill for galleriet. Å regjere uten et markant gjennombrudd for et grønt skifte, vil true SVs eksistensberettigelse. MDG står klar til å ta i mot flere grønne velgere. Det kan ikke Audun Lysbakken risikere. SV-lederen vil ha stål i smilet når han møter Jonas Gahr Støre til forhandlinger.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer