DEBATT

Formuesskatten

Den treffer dårleg

I Venstre sin programkomité var vi einige om det meste. Men på enkelte punkt, som til eksempel formuesskatten, var vi usamde,

BESKJEDNE INNTEKTER: Formuesskatten råkar verdiskaping, den tappar bedrifter for kapital, og den gir relativt sett beskjedne inntekter til staten, skriv Sveinung Rotevatn (V). Foto: Terje Pedersen / NTB
BESKJEDNE INNTEKTER: Formuesskatten råkar verdiskaping, den tappar bedrifter for kapital, og den gir relativt sett beskjedne inntekter til staten, skriv Sveinung Rotevatn (V). Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I Dagbladet 10. desember skriv Sondre Hansmark kvifor han har tatt dissens på spørsmålet om formuesskatt. Hansmark meiner vi bør halde på formuesskatten og heller betre innrettinga. Eg meiner vi bør trappe denne skatten ned.

Hansmark har rett i at Noreg, samanlikna med andre OECD-land, ligg lågt når det gjeld gjennomsnittleg skatt på eigedom, arv og formue. Dette skuldast i hovudsak at skattesystemet vårt i nær ekstrem grad gir gunstige skattevilkår for privatbustadar. Programkomiteen føresler å noko med dette gjennom å trappe ned rentefrådraget, og bruke provenyet til å gi lettar i innektsskatten i staden.

Vi føresler også å gjeninnføre ei arveavgift, med eit stort botnfrådrag.

Å satse på formuesskatten er derimot ikkje ein god idé. I motsetnad til skatt på eigedom og arv, er formuesskatt hovudsakleg ei skatteform som råkar bedrifter. Ja, det er rett som Hansmark skriv, at også formuesskatten formelt sett er ein personskatt. Men reelt er den ein bedriftsskatt, som over tid må finansierast gjennom å hente ut kapital frå bedrifter gjennom auka utbyte. Dette er pengar som bør få bli i bedriftene, slik at dei blir meir lønsame – og dermed sikre arbeidsplassar.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer