DEBATT

Vold og overgrep mot barn

Den verste bakketoppen

Økningen av vold og overgrep mot barn under nedstengingen, utløser et skrikende behov for et hjelpeapparat som fungerer. Dette er den bakketoppen vi ennå ikke vet hvordan vi skal komme over.

TA DET PÅ ALVOR: Statsbudsjettet for 2022 bør vise at politikerne tar barnas liv på alvor. Gjør de ikke det, vil det gå lang tid og mange ødelagte liv før vi skimter bakketoppen, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock
TA DET PÅ ALVOR: Statsbudsjettet for 2022 bør vise at politikerne tar barnas liv på alvor. Gjør de ikke det, vil det gå lang tid og mange ødelagte liv før vi skimter bakketoppen, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Coronapandemien kan ha gjort at flere barn utsettes for vold og overgrep. Samtidig er hjelpeapparatet opptatt med vaksinering og smittesporing. Det får konsekvenser for barna.

«Bakketopper» er en av de mange metaforene som brukes til å sette ord på de utfordringene koronapandemien gir oss. Det har blitt mange av dem, og hver gang vi kommer over én – så ser vi at det ikke er den siste.

Jeg vil snakke om den bakketoppen vi ennå ikke vet hvordan og når vi skal komme oss over. Da Norge stengte 12. mars 2020 ble jeg bekymret for de barna som lever med vold og overgrep. Ikke fordi jeg visste hva som lå foran oss, men fordi jeg visste at sårbare barn er mer utsatte i krisesituasjoner. Det var dessverre riktig å være bekymret.

I juni 2020 gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) en undersøkelse blant 3575 ungdommer mellom 13 og 16 år. Den skulle fortelle oss hvordan denne gruppen hadde det under nedstengningen. Tallenes tale var tydelig: 1 av 6 rapporterte om minst én form for vold eller overgrep i de ukene skolen var stengt. Blant dem som rapporterte om fysisk eller psykisk vold, sa 20 prosent at de opplevde det for første gang.

Et annet alvorlig funn i undersøkelsen, er at de som allerede hadde et hjelpebehov, ble spesielt hardt rammet. Det er viktig å presisere at en stor andel av ungdommene sa at de klarte seg bra, men vi vet også at dette er tall som ble hentet inn etter første runde med nedstengning. Nå er det gått ett år, og slitasjen er større for veldig mange.

I dag ser vi også endringer i statistikken. Tall fra Politidirektoratet viser at anmeldte saker som omhandler seksuelle overgrep mot barn mellom 14 og 16 år har økt med 15,3 prosent – og en økning på 9,6 prosent for barn under 14 år. Samtidig melder Kripos om en økning på 36 prosent i saker der det mistenkes alvorlig vold mot små barn – mange under to år.

Hvorvidt det er et direkte resultat av coronasituasjonen, eller om det skyldes andre forhold, vet vi selvsagt ikke. Men uansett hva grunnen er, så utløser det like fullt et skrikende behov for et hjelpeapparat som fungerer.

Lavterskeltilbudene rundt i landet forteller om en enorm pågang. Alarmtelefonen for barn og unge rapporterer om en økning i henvendelser på over hundre prosent. Barnevernstjenesten i enkelte deler av landet opplever en storm av meldinger. Coronasituasjonen har ikke bare rammet barn og unge, den har også rammet hjelpeapparatet og andre instanser som har ansvar for barn. Ansatte har forholdt seg til omstillinger på kort varsel, restriksjoner har gått ut over deres utførelse av faget, og mange har selv vært foreldre for barn som ikke har hatt dagtilbud.

Konsekvensene av å bli utsatt for vold og overgrep i barndommen kan få betydelige negative konsekvenser for resten av livet. Forskning viser at barn som utsettes for traumatiske hendelser, er i høyrisiko for å oppleve større belastninger, både fysisk og psykisk, gjennom alle livets faser. Forstyrrelser i normal utvikling og læring, kronisk vaktsomhet og konstant stress, problemer med å regulere følelser, kroppslig uro, sosiale problemer, angst, depresjon, selvdestruktiv atferd, PTSD og økt sannsynlighet for rusmiddelbruk. Lista er lang og vond.

PÅSKEHILSEN: Kong Harald deler påskehilsen med folket. Video: NTB / Kongehuset Vis mer

Dette er den bakketoppen vi ennå ikke vet hvordan vi skal komme over. Tidlig og riktig hjelp er avgjørende for at volds- og overgrepsutsatte barn skal få muligheten til et godt liv. FNs Barnekonvensjon forplikter oss – og den gjør ikke unntak for krisetider. Det er nå myndighetene må mobilisere og reagere. Statsbudsjettet for 2022 bør vise at politikerne tar barnas liv på alvor. Gjør de ikke det, vil det gå lang tid og mange ødelagte liv før vi skimter bakketoppen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer