KOMMENTARER

Valg 2021:

Den viktigste jobben

To uttalelser fra helseminister Bent Høie og statsminister Erna Solberg gjør meg urolig.

PANDEMIEN ER ET FORSTØRRELSESGLASS: To ferske uttalelser fra regjeringen er som et ekko av Marie Antoinette. Her er fra høyre statsminister Erna Solberg, helseminister Bent Høie og FHI-direktør Camilla Stoltenberg fra en tidlig pressekonferanse om pandemien. Foto: Lise Åserud / NTB
PANDEMIEN ER ET FORSTØRRELSESGLASS: To ferske uttalelser fra regjeringen er som et ekko av Marie Antoinette. Her er fra høyre statsminister Erna Solberg, helseminister Bent Høie og FHI-direktør Camilla Stoltenberg fra en tidlig pressekonferanse om pandemien. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Aldri har jeg følt meg så privilegert som akkurat nå. Denne teksten skrives fra hyttekontor. Gjennom et år med pandemi har jeg verken mistet jobben eller vært redd for å gjøre det. På hjemmekontoret kan vi sitte i hvert vårt rom. Jeg har en familie som jeg liker å være sammen med og vi er stort sett snille med hverandre. Alle husstandens medlemmer er både fysisk og psykisk friske, og husets eldste har fått første dose vaksine.

Alt dette minner vi hverandre på når vi savner familien og det å invitere folk på middag. I-landsproblemer er også problemer, men våre er tross alt små.

Pandemien er et forstørrelsesglass på sosiale forskjeller. Hundretusener står uten jobb. Gründere ser livsverket forsvinne. Hjørnesteinsbedrifter går i grus. Kulturarbeidere har stått uten oppdrag fra en dag til en annen - og i et helt år. Tilkallingsvikarer i skoler og barnehager får ikke jobbe - på grunn av smittevern. Bartendere, servitører og DJ-er trodde påska skulle redde arbeidsplassene deres, men så kom skjenkestopp og avlyste hotellrom. Her i Trysil tidobles vanligvis antall folk i påska. Ikke i år.

De strengeste tiltakene har vart lengst i Oslo. Der er boligene mindre og folk bor tettere enn andre steder i Norge, og i de bydelene der nedstengningen er hardest har også færrest hytter å reise til. Mange kan ikke ha hjemmekontor, fordi jobbene deres krever fysisk tilstedeværelse. Ofte er det jobber med utstrakt kontakt med andre - som taxisjåfører og helsearbeidere.

Dette er også bydelene med størst innvandrerandel - og tallene viser at folk fra noen land både oftere blir smittet av coronaviruset og mer syke når de først blir smittet. Her bor også mange av dem som ikke kan norsk godt nok til å forstå de daglige oppdaterte reglene, og som kommer fra kulturer der daglig omgang med storfamilien er mest vanlig.

I noen av disse bydelene er mer enn halvannen av hundre innbyggere blitt smittet på bare to uker.

Min datter trives hjemme - men for mange barn er hjemmeskole et mareritt. Det har blitt mer vold i hjemmet under pandemien, og dette er vanskeligere å oppdage når barna ikke er på skole og trening.

To av tre er hjemme i påska. Myndighetene ber oss om ikke å besøke familie, om ikke å reise utenlands og om ikke å reise på hotell. Å kunne reise på hytte med egen husstand er et stort privilegium - som jeg deler med de høyest ansvarlige for håndteringen av pandemien i Norge.

Jeg håper Bent Høie, Camilla Stoltenberg og de andre får en velfortjent hvil. Ingen av dem bør skamme seg over muligheten. Men de - og alle vi andre - bør se våre egne privilegier og anerkjenne at de ikke er like for alle. Kunnskap om og forståelse for andres situasjon er nødvendig for politikere som skal løse samfunnets problemer.

Historiens mest berømte eksempel på det motsatte er Marie Antoinettes angivelige «la dem spise kake», da hun ble fortalt at folket ikke hadde brød. To ferske uttalelser fra regjeringen er som et ekko av Antoinette.

Helseminister Bent Høie ble nylig spurt om det ikke er urettferdig at studenter og unge voksne blir sittende igjen i små leiligheter, men eldre voksne med hytte kan dra dit.

- Studenter og unge voksne kan på lik linje med andre låne eller leie ei hytte og reise dit med egen husstand, svarte han.

Og da statsminister Erna Solberg ble intervjuet om at permitterte ikke har råd til å betale regningene sine, til mat eller klær, var svaret et spørsmål tilbake:

- Hadde de egentlig råd til det før og?

Uttalelsene var nok verken vondt eller frekt ment. Men det etterlatte inntrykket er urovekkende: Høie og Solberg forstår ikke at hyttetur er økonomisk umulig for mange og at forskjellen mellom lønn og kompensasjon kan velte en privatøkonomi. Det vitner om manglende fokus på det som bør være den viktigste oppgaven for politikere nå: Å hindre at pandemien skal forstørre og sementere forskjeller.

Regjeringen Solberg har loset Norge gjennom pandemien på en imponerende måte. Tilliten fikk seg en knekk, da statsministeren med sin sekstiårsfeiring trosset reglene. Men velgerne vet at relativt sett har dette gått veldig bra. Fra politikerne bør det samme folket møte forståelse for at ikke alle har det like bra. Og politisk vilje til å gjøre noe med det.

Valgkampen 2021 vil handle mest om håndteringen av pandemien. Men det viktigste politikerne må svare på, er hva som skal skje etterpå.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer