Sjefen for Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, advarer mot utenlandske forsøk på å påvirke høstens stortingsvalg. I et intervju med Aftenposten sier han at det foreløpig ikke er avdekket signifikante forsøk på å påvirke den politiske situasjonen. Dette kan endre seg når vi kommer nærmere valget, mener Stensønes. Russland og Kina pekes ut som de mest sannsynlige aktørene i forsøk på å blande seg inn i stortingsvalget.

Det er ingen tvil om at internett har gjort det enklere å spre feilinformasjon, gjennomføre dataangrep og hacke kommunikasjonssystemer. Metodene som brukes kan variere: Deling av stjålet informasjon, spredning av usannheter og forsterkning av splid mellom grupper. Målet er å påvirke opinionen.

Det er avdekket en rekke forsøk på valgpåvirkning de seinere åra: Presidentvalget i USA (2016), Brexit-valget i Storbritannia (2016), valget i Frankrike (2017), valget i Tsjekkia (2018) og presidentvalget i USA (2020). Høsten 2020 ble Stortinget utsatt for et dataangrep fra Russland, og i mars ble enda et angrep utført.

Vi står overfor en trussel det er all grunn til å ta på alvor. Samtidig er det ikke uviktig hvordan denne håndteres. E- sjef Stensønes har nok rett i at Norges forhold til Nato og USA vil være et mål for påvirkningsoperasjoner. I Aftenposten trekker han fram «diskusjoner om norsk basepolitikk, utplassering av de amerikanske bombeflyene på Sørlandet og det amerikanske marinekorpsets øvelser». E-sjefen sier dette er forsøk på å holde de store allierte ute av Norge.