LEDER

Denne advarselen bommer

Å være kritisk til at regjeringens forsvarspolitikk gjennom økt amerikansk tilstedeværelse i Norge, er ikke noe knefall for fremmede makter.

UTENLANDSKE PÅVIRKNINGSOPERASJONER: Sjef for Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, blander sammen legitim og demokratisk debatt med utenlandske påvirkningsoperasjoner. Foto: Terje Pedersen / NTB
UTENLANDSKE PÅVIRKNINGSOPERASJONER: Sjef for Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, blander sammen legitim og demokratisk debatt med utenlandske påvirkningsoperasjoner. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Sjefen for Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, advarer mot utenlandske forsøk på å påvirke høstens stortingsvalg. I et intervju med Aftenposten sier han at det foreløpig ikke er avdekket signifikante forsøk på å påvirke den politiske situasjonen. Dette kan endre seg når vi kommer nærmere valget, mener Stensønes. Russland og Kina pekes ut som de mest sannsynlige aktørene i forsøk på å blande seg inn i stortingsvalget.

ANGREP: Statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad la onsdag 22. april fram forslag til ny lov for Etterretningstjenesten. Video: NTB Scanpix Vis mer

Det er ingen tvil om at internett har gjort det enklere å spre feilinformasjon, gjennomføre dataangrep og hacke kommunikasjonssystemer. Metodene som brukes kan variere: Deling av stjålet informasjon, spredning av usannheter og forsterkning av splid mellom grupper. Målet er å påvirke opinionen.

Det er avdekket en rekke forsøk på valgpåvirkning de seinere åra: Presidentvalget i USA (2016), Brexit-valget i Storbritannia (2016), valget i Frankrike (2017), valget i Tsjekkia (2018) og presidentvalget i USA (2020). Høsten 2020 ble Stortinget utsatt for et dataangrep fra Russland, og i mars ble enda et angrep utført.

Vi står overfor en trussel det er all grunn til å ta på alvor. Samtidig er det ikke uviktig hvordan denne håndteres. E- sjef Stensønes har nok rett i at Norges forhold til Nato og USA vil være et mål for påvirkningsoperasjoner. I Aftenposten trekker han fram «diskusjoner om norsk basepolitikk, utplassering av de amerikanske bombeflyene på Sørlandet og det amerikanske marinekorpsets øvelser». E-sjefen sier dette er forsøk på å holde de store allierte ute av Norge.

Denne tilnærmingen er uheldig. Her blander e-sjefen sammen legitim og demokratisk debatt med utenlandske påvirkningsoperasjoner. Å være kritisk til at regjeringen uthuler norsk basepolitikk gjennom økt amerikansk tilstedeværelse i Norge, er ikke noe knefall for fremmede makter. Tvert imot er slike synspunkter ofte knyttet til behovet for et sterkere nasjonalt forsvar.

Gjennom den kalde krigen var det knapt noen reell og åpen debatt om forsvaret og sikkerhetspolitiske spørsmål. Det fantes bare fronter og stadige forsøk på å stigmatisere Nato-kritiske holdninger. Skal vi holde unna for fiendtlige påvirkningsforsøk, må norske ytringer ha full frihet. Det er forutsetningen for den tillit som er det beste vernet mot slik påvirkning. Vi regner med at E-sjef Nils Andreas Stensønes er enig i dette.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer