KOMMENTARER

Forsvaret:

Denne planen svekker Norge

Regjeringen uthuler basepolitikken og overlater stadig mer av forsvaret av Norge til USA. Det svekker norsk selvstendighet og øker spenningen i Nordområdene, skriver John O. Egeland.

AVSKREKKING MOT AVSPENNING: Statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen under et besøk hos Nato-styrker i Litauen i september i fjor. Foto: REUTERS/Ints Kalnins
AVSKREKKING MOT AVSPENNING: Statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen under et besøk hos Nato-styrker i Litauen i september i fjor. Foto: REUTERS/Ints Kalnins Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

I løpet av denne måneden vil fire amerikanske bombefly av typen B-1 Lancer bli utplassert på Ørlandet i Trøndelag. Rundt 200 amerikanske soldater følger med for å drive samtrening med det norske Luftforsvaret. Dette er første gang i nyere tid at amerikanske bombefly utplasseres ved en norsk flybase. Flytypen B-1 Lancer ble opprinnelig utviklet for å utstyres med atombomber, men er nå armert med krysserraketter.

JULETRADISJON: Fredag 11. desember gjennomførte forsvaret sin tradisjonelle julestjerneformasjon med F-35 og F-16 fly. Se de spektakulære bildene her. Reporter: Jostein Sletten / Dagblade TV: Foto: Forsvaret Vis mer

Som enkeltstående og tidsbegrenset hendelse ville utplasseringen av strategiske bombefly vært uvanlig, men ikke oppsiktsvekkende. At Norge samarbeider med, og trener med USA og andre Nato-land, er både naturlig og nødvendig. Det er i norsk interesse at våre allierte forstår og støtter strategien om at Norge er Nato i nord. Da kan det oppnås en god balanse mellom Natos og USAs mål og interesser, og Norges behov for å bevare et godt forhold til Russland og samtidig ha kontroll over eget territorium.

Det er ikke det som skjer. Tvert i mot har regjeringen Solberg gjennom flere år ført en politikk som gradvis har gjort Norge mer avhengig av USA. I stedet for å styrke vårt eget forsvar, overlates flere oppgaver til USA. Denne politikken bidrar til den økende spenningen i nord, samtidig som Norges selvråderett svekkes. Basepolitikken, som har styrt Norges forhold til Sovjet/Russland siden Einar Gerhardsens tid, fastslo at det ikke skulle være stasjonering av fremmede styrker på norsk jord i fredstid. Norge skulle heller ikke tillate utplassering av atomvåpen i fredstid.

Nå er basepolitikken uthulet så grundig at det knapt er et skall tilbake. Norsk forsvarspolitikk har beveget seg fra avspenning til avskrekking. Siden 2018 har det vært inntil 700 amerikanske soldater i Norge på seks måneders rotasjon. De har trent i Indre Troms og på Værnes. Soldatene ble trukket ut, men nye styrker ankom sist høst og ytterligere tusen er ventet på vårparten.

Øvelsesaktiviteten i havet og i luften øker og den foregår stadig nærmere Russland. I september i fjor seilte en flåtestyrke med skip fra USA, Storbritannia og Norge i Barentshavet tett på Kola-halvøya der russerne har noen sine viktigste marinebaser. I august dukket den 108 meter lange ubåten «Seawolf» opp utenfor Tromsø. Formålet var åpenbart å sende et signal om USAs undervannskapasitet i Arktis. Ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er det årlig mellom 30 og 40 anløp av atomdrevne fartøy i Norge, de fleste fra USA, Storbritannia og Frankrike. Antall anløp er doblet i forhold til noen år tilbake.

Det som skjer er at norske luft-, sjø- og landmilitære områder blir stadig viktigere oppmarsjområder for amerikanske styrker. De nye bombeflyene er en del av denne utviklingen. Oberstløytnant og professor Tormod Heier sier det slik i en artikkel i Forsvarets Forum: «Fra støttepunkter i Norge skal ikke bare de amerikanske styrkene forsvare Norge, Nato og det liberale verdifellesskapet med demokratiet i sin midte. Styrkene skal også true med å bombe russerne tilbake til steinalderen: 'if deterrence fails', som det heter i Nato».

Den opprustningen som foregår i Arktis er selvsagt gjensidig. Russerne følger nøye med, fortsetter moderniseringen av slagkraften, øver mer aggressivt og protesterer mot den økende militære aktiviteten på norsk territorium. Russland-forsker Julie Wilhelmsen ved NUPI sier sier til NRK at de russiske svarene er som forventet. Det Nato beskriver som defensive tiltak tolker Russland som offensive og truende tiltak. Så legger hun til: «Stort sett skaper den gjensidige opptrappingen absolutt ikke stabilitet, men skrur heller opp spenningen. Det er en negativ spiral».

Økt spenning i Nordområdene er ikke i Norges interesse. Rivaliseringen mellom to stormakter i nord svekker det nasjonale handlingsrommet. Det blir vanskeligere å praktisere den særnorske balanseøvelsen: Å være en god alliert i Nato, men også være en god og forutsigbar nabo i øst.

Etter at den kalde krigen var over, ble vårt nasjonale forsvar nedbygd til et lite brannkorps. Samtidig satset ulike regjeringer på å sende norske kolonitropper til USAs kriger i land som Afghanistan, Irak og Libya. Resultatet ble et forsvar med store mangler og svak kampkraft. I stedet for å bygge tilstrekkelig med egne kapasiteter, blir oppgaver nå overlatt til USA og andre allierte. Hvis ikke denne planen forkastes vil resultatet være svekket norsk selvstendighet og større fare for å bli dratt inn i stormaktskonfliktene.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer