LEDER

EU og EØS:

Denne rekorden er lett å forstå

Mens EU-motstanderne mangler svar på tidas store utfordringer, jobber EU med å løse dem. Det er ikke rart motstanden mot EØS i Norge er rekordlav.

VIND I SEILENE: En ny undersøkelse viser at EØS-motstanden er rekordlav, og at motstanden mot EU ikke har vært mindre på over ti år. Foto: Nicolas Economou / NurPhoto / Shutterstock
VIND I SEILENE: En ny undersøkelse viser at EØS-motstanden er rekordlav, og at motstanden mot EU ikke har vært mindre på over ti år. Foto: Nicolas Economou / NurPhoto / Shutterstock Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Midt i desemberkulda blåser det en varm Europa-vind over landet. På oppdrag for avisene Klassekampen og Nationen har Sentio over mange år målt nordmenns holdning til både EU-medlemskap og EØS-avtalen. Aldri før har de målt en lavere oppslutning om motstand til EØS-avtalen. Andelen som sier nei til EU-medlemskap, er på sitt laveste siden 2010.

Andelen som sier nei til medlemskap er fortsatt på 54,1 prosent. Støtten til EØS-medlemskapet er likevel tilsvarende bunnsolid – på 65,1 prosent.

Nei til EU-leder Roy Pedersen er intervjuet om tallene i Klassekampen. Han peker han på at nei-bevegelsen må komme på offensiven når det klima. Illustrerende nok sa den forrige Nei til EU-lederen akkurat det samme da forrige måling for et år siden viste en nesten tilsvarende sterk oppslutning om EØS-avtalen.

Grunnen til nei-bevegelsens stillstand på dette området, er kort og godt at den mangler argumenter. Samtidig har EU over flere år vist at den jobber systematisk og målrettet for både å kutte klimagassutslipp, og å koble dette sammen med omstilling av samfunn og næringsliv for å skape nye jobber. Norge har knyttet seg til EUs klimapolitikk, og politikere fra både høyre- og venstresiden stiller seg bak. I tillegg konkurrerer denne og den forrige regjeringen om å være den som har den mest aktive politikken overfor EU, for å sikre gode rammevilkår for ny, norsk industrivekst.

Når EU i tillegg yter motstand mot autoritære krefter både internt i EU og utenfor, forsøker å straffe overnasjonale selskaper som lurer seg unna skatt og mobiliserer store summer for å stimulere økonomiene i forbindelse med coronapandemien, er det ikke så rart populariteten øker.

Nei til EU sier i også at den ønsker å framheve at den er en antirasistisk bevegelse. Det er bra, men det er EU-motstanderne heldigvis ikke aleine om å være. Grunnen til at organisasjonen ser seg nødt til å understreke dette, er at EU-motstanden rundt oss i Europa er sterkt preget av nasjonalt orienterte ytre høyre-krefter, slik man blant annet har sett i forbindelse med Brexit.

EU-samarbeidet, tross sine særegenheter og innebygde seighet, klarer å gi svar på de store utfordringene som preger vår tid. Til sammenlikning bruker Nei til EU tida på å forfølge et blindspor i energidebatten, Norges Acer-tilknytning, i rettssystemet. Og taper. Motstanden består i hovedsak av fragmenterte stikk for å forsøke å vanskeliggjøre Norges EØS-medlemskap. Noe godt, helhetlig svar på hvordan alenegang mot EU skal styrke Norge, hører vi ikke.

Den nye regjeringen skal over nyttår sette i gang en utredning om alternativer til EØS-avtalen. Det beste alternativet kjenner vi, og det er fullt medlemskap.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer