Departementets business

Hva skal fjernsyn være? En kulturbærer i seg selv - eller en inntektskilde for stat og filmbransje?

I NORGE HAR VI nå to allmennkringkastere. Den ene blir finansiert av lisens, den andre av reklame. Reklamekanalen skal fra nå betale hundre og femti millioner i startpenger for ny konsesjon, samt femti millioner kroner, eller en million i uka, for retten til å sende. Årsaken er grei - i TV 2 har eierne anledning til å tjene penger ved å ta ut overskudd. Det overskuddet vil regjeringen ha en del av - mer enn de får ved vanlig bedriftsbeskatning av overskuddet. Men fører ordningen til bedre fjernsyn?

50 MILLIONER MINDRE for TV 2 betyr ikke automatisk 50 millioner mindre i utbytte til eierne. Avgiften kan også gå ut over programproduksjonen. Dersom kanalen sparer inn der, må de norske produksjonene bli billigere å produsere.

Det inviterer til mer skjult sponsing, større tyning av uavhengige produksjonsselskaper, dårligere kvalitet på fjernsynsprogrammene. Billig-tv blir som oftest dårlig-TV. Og for norsk mediekultur er det litt paradoksalt hvis Kulturdepartementet avgiftsbeskatter TV 2 i de samme årene de erkjenner at NRK har behov for enorme ekstrabevilgninger til digitalisering.

DERSOM MAN MENER at fjernsyn i seg selv er en kulturverdi og en kulturbærer, bør pengene staten tar inn i avgifter på kommersielt fjernsyn, brukes til å subsidiere god og viktig fjernsynsproduksjon. Det blir bare nesten det samme når halvparten av inntektene fra fjernsyn brukes til å støtte den litt finere kultursjangeren film. Ut fra samme logikk kunne man hatt særskatt på film for å subsidiere teater.

UTFORDRINGEN FOR Kulturdepartementet er å bruke konsesjonsbegrensningen til å skaffe bedre fjernsyn. Til dette bruker departementet konsesjonsbetingelsene. Men konsesjonsbetingelser er et stivbeint og firkantet styringssystem. I sin rigiditet kan de bare virke mot sin hensikt. De kan gjøre det uklart hvem som har redaktøransvaret for kanalen. I tillegg kan selvsagt alle regler uthules. Hvis den største programskaperutfordringen for TV 2-ledelsen i årene framover blir hvordan uthule konsesjonsbetingelsene for å «oppfylle» dem, hjelper det lite å pakke konsesjonen stapp full av gode intensjoner.

MEN DET ER INGEN GRUNN til å synes synd på TV 2. De har i ti år hatt en billig konsesjon, som de har utnyttet dyktig. Dyktigheten har ført til at de tjener penger, det er TV 2s eiere godt tjent med. Men vi som seere er best tjent med at pengene blir brukt til å lage mer og bedre norsk fjernsyn.

Derfor er det ikke urimelig å ta en avgift for konsesjonen, men pengene må gå tilbake til fjernsynsproduksjonsmiljøet. Det bør det gjøre i form av støtte til produksjon av «ratingsvake» kvalitetsprogrammer på kommersielle kanaler. Nå planlegges halvparten av avgiften som inntekt til staten. Slikt gleder bare Finansdepartementet.

TV 2, FOR DET ER selvsagt de som kommer til å få konsesjonen, bør derfor tynes til å lage mer og bedre fjernsyn. Det har de vist at de kan. De bør ikke tynes til å tjene mer penger for statskassa. Det er Kulturdepartementets jobb å tenke kultur, ikke business.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.