Sonderinger i Hurdal

Der landet ligger

Finnes det virkelig en taus majoritet i Norge? Jonas Gahr Støre mener å ha funnet den utenfor Oslo et sted.

PÅ LANDET: Audun Lysbakken (SV) må lenger på landet for å diskutere regjering med Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Men er velgerne hans bra nok for dem? Foto: Nina Hansen / Dagbladet
PÅ LANDET: Audun Lysbakken (SV) må lenger på landet for å diskutere regjering med Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Men er velgerne hans bra nok for dem? Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Etter hvert valg har politikere et gammelt partytriks som sørger for at alle blir vinnere. Det gjelder bare å måle resultatet mot riktige tall. Sp vil ikke høre snakk om kollaps på oppløpssiden så lenge partiet hadde størst framgang fra siste valg. I Ap er det motsatt. Jonas Gahr Støre avfeier ethvert spørsmål om det historisk svake resultatet med at meningsmålingene i januar var katastrofale; enkelte var helt nede på 17-tallet. I et slikt perspektiv er 26,3 prosent nærmest en bragd, for ikke å si en personlig triumf.

Det begge kan være skjønt enige om, er at velgerne deres er vanlige folk fra det virkelige Norge. I motsetning til, vel, uvanlige folk i Oslo som åpenbart ikke har skjønt hvor landet ligger.

FORTESETTER: Jonas Gahr Støre, Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken sier de fortsetter regjeringssonderingene på Hurdalsjøen hotell på mandag. Foto: NTB Vis mer

I en pause i ukas landsstyremøte i Ap satte Norges kommende statsminister ord på fenomenet. Han snakket om «den store, ofte tause, majoriteten av nordmenn» som han mente å ha truffet rundt om i landet i sin valgkamp: vanlige folk som ønsker brede, fornuftige forlik, ikke radikale kampsaker. Han siterte også Trygve Brattelis sagnomsuste enkle forklaring på Ap’s hegemoni i etterkrigstida; vi forsto tida vi levde i, og ga svar folk trodde på.

Ap er begeistret for å komme tilbake til makta etter åtte lange år i skyggenes dal, så det er kanskje forståelig at Støre lar seg rive med. Men så var det dette med den tause majoriteten. Alle som kjenner historien, vet at ideen om «den tause majoritet» gjennom tidene har vært misbrukt av konservative politikere og demagoger til å splitte og herske. Det er en vag udokumentert størrelse som antyder at noen velgere er viktigere enn andre. Særlig er det knyttet til den amerikanske presidenten Richard Nixons forsvar mot Vietnam-demonstrasjonene på slutten av 1960-tallet, hvor han i en TV-tale appellerte til at amerikanere flest ikke var som disse langhårete bråkete hippiene mediene var besatt av. Den tause majoritet var anstendige og lovlydige borgere som bare ikke kom til orde.

Donald Trump var den siste i rekken av republikanske presidenter som hevdet å snakke for en «taus majoritet», og det viste seg at den verken var taus eller i majoritet. I det hele tatt har forsøket på å tilrane seg en posisjon som talerør for «den tause majoritet» vært forbundet med statsledere som splitter mer enn samler.

Flere har prøvd å tolke årets valgresultat ut ifra en liknende fortelling om at nordmenn flest når det kommer til stykket verken er så grønne eller røde som Oslo vil ha det til. At MDG falt under sperregrensen, har frydet en del i det politiske etablissementet som har mislikt å bli utfordret om norsk oljepolitikk, og det har også gitt enkelte en gyllen anledning til å hovere over hvor lite Oslo-folk forstår av landet de bor i, når de stemmer så gæernt.

Det er sant at byene, og særlig Oslo, stemte radikalt annerledes og grønnere enn i resten av landet. Det har de gjort lenge, og avstanden mellom by og land har økt i dette valget. Miljøpartiene SV, MDG og Venstre hadde en fremgang på 8,1 prosent i Oslo i årets valg og er store partier i byen, i landet som helhet var fremgangen drøye to prosent. Sp er forsvinnende lite i hovedstaden, og Frp's oppslutning er halvparten så stor som på landsbasis. På den annen side, Høyre er igjen største partiet i Oslo, så det er et stykke igjen til revolusjonen.

Valgresultatet kan ha en enkel forklaring; i likhet med folk i distriktene stemmer byfolk på partier som forstår tida de lever i, og har svar de tror på - enten det gjelder integrering, rusreform eller bilfritt sentrum. Ap’s ubegripelige standpunkt om rusreformen skadet partiet i Oslo, men kan hende det hjalp overfor «den tause majoriteten» i resten av landet. Et tegn på at Ap forstår tida vi lever i, er det neppe.

Historiefortellingen handler om mandat. Enhver ny regjering har fått et mandat fra velgerne som ikke bare kan måles i antall stemmer. Når de tre sannsynlige regjeringspartnerne møtes i Hurdal, stiller Audun Lysbakken med et handikap fortellingen har påført ham. SV er både minst og hadde et brakvalg i Oslo, en by i utakt med det «virkelige» Norge som Støre og ikke minst Vedum mener å ha mandat fra. Politisk er det overkommelig å finne sammen, men dyrkingen av motsetninger mellom velgerne truer med å skille dem. Det kan de i så fall takke seg selv for.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer