KOMMENTARER

Utrygt for Nationaltheatret:

Derfor ble det krig om Nationaltheatret

Når Nationaltheatret skal rehabiliteres, må skuespillere og administrasjon ut av huset. Men ingen vet ennå hvor de skal gjøre av seg.

MÅ UT: Skuespillerne og administrasjonen må flytte ut av Nationaltheatret neste høst, når bygningen skal rehabiliteres. Men ingen vet hvor de skal ta veien. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix.
MÅ UT: Skuespillerne og administrasjonen må flytte ut av Nationaltheatret neste høst, når bygningen skal rehabiliteres. Men ingen vet hvor de skal ta veien. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix. Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Mens skuta lekker, krangler kapteinen og førstestyrmannen om hva som bør gjøres. Det er slik det oppleves for den som prøver å sette seg inn i uenigheten mellom Nationaltheatret og Kulturdepartementet, som har vart i flere år nå. Striden står om hvor de som jobber der skal gjøre av seg når Nationaltheatret selv stenges for rehabilitering til neste høst.

Bygget er gammelt og slitt og krever omfattende arbeider som vil gjøre ensemblet og administrasjonen hjemløse i fem eller seks år. I den tid vil begge parter at publikum skal få et så godt tilbud fra Nationaltheatret som mulig. Så langt, så godt. Men hvor, hvordan, og, ikke minst, til hvilken pris?

Teatret selv hadde en plan de syntes var god. De kunne flytte inn i lokalene til Munch-museet på Tøyen og nærmest si hei i døra til de muséansatte som var på vei ned til sitt nye, heller ikke helt uomstridte bygg i Bjørvika. Det de trengte var en viss ombygging av lokalene og en midlertidig hovedscene i nærområdet, så ville de være i gang. Oslo kommune ga tommelen opp og alle var glade.

Det vil si, alle så nær som Kulturdepartementet. De følte seg utsatt for noe nær et kupp da teatret og kommunen omfavnet hverandre i media, særlig siden det var departementet, og ikke noen av de to andre aktørene, som skulle ta regningen. Løsningen på Tøyen ble vurdert som for dyr og for uforutsigbar for sentralmakten, og teatret ble bedt om å komme tilbake med nye planer.

På teatret, på den annen side, vokste irritasjonen over et departement som ikke forsto hva slags behov de faktisk hadde. Kulturdepartementet pushet stadig på for å få teatret til å leie en av de eksisterende scenene i Oslo som hovedscene. Kanskje hos Riksteatret, eller NRK? Problemet var så klart at de andre scenene allerede er i bruk. Nationaltheatret spiller mellom 200 og 240 forestillinger i året på hovedscenen, som kan romme rundt 750 tilskuere.

Det er disse forestillingene som sysselsetter mesteparten av skuespillerne og den tekniske staben, og som står for rundt sytti prosent av teatrets egeninntekter. De vil ikke kunne spille så mye på noen eksisterende scene, og hvis de ikke kan dét, kan de ikke holde folk i arbeid. Det er derfor teatret holder på at en midlertidig hovedscene i et eget bygg, som også vil kunne brukes av andre aktører seinere, er den eneste mulige løsningen.

Det hadde faktisk ikke trengt å være slik. Det var i 2017 daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland erklærte at Nationaltheatret, etter mange års fortvilelse for åpne og lukkede dører, ville få 1,9 milliarder til å redde bygningen sin. Fordi Nationaltheatret eier sitt eget hus, ville dette bety at de ville få store utgifter til husleie et annet sted i åra rehabiliteringen ville foregå.

Mens prosjektet var i avklaringsfasen gjorde Statsbygg et regnestykke og kom fram til at disse leiekostnadene ville komme på mellom 70 og 90 millioner kroner i året. Men da regjeringen vedtok å sette i gang med rehabiliteringsprosjektet høsten 2018, mens Venstres Trine Skei Grande var kulturminister, erklærte de samtidig at andre kostnader enn selve rehabiliteringen, som utgifter til et midlertidig bygg, ikke ville inngå i forprosjektet som de sa ja til.

Det var her følgefeilen oppsto, den som har fulgt prosjektet som et gjenstridig mareritt i to år nå. For mens av selve rehabiliteringen kunne gå sin gang, måtte planleggingen av den midlertidige driften av teatret, som var en konsekvens av selve byggeprosjektet, sendes tilbake til tegnebordet.

På Nationaltheatret begynte de å svette allerede da, men de siste månedene er det så det har rent av dem. Teatret har vanligvis en planleggingshorisont på to år, men kan ikke begynne å legge løpet for neste høst en gang, fordi de ikke vet hva slags forhold de planlegger for. Det siste de har lagt fram, er et nedskalert prosjekt med en midlertidig hovedscene, som bare innebærer at de må kutte driften med omtrent ti prosent. Om dette går gjennom, er fremdeles uklart, og kontakten mellom partene er ikke spesielt nær.

JUBILEUM: Liv Ullmann ble feiret av kollegaer, kjendiser og familien på Nationaltheatret i anledning sin 80-årsdag. Video: Nina Hansen og Mathilde Lea. Vis mer

For ordens skyld: Denne kommentator har hatt betalte oppdrag for en rekke av institusjonsteatrene i Norge, inkludert Nationaltheatret. Men man trenger ikke ha hatt den typen bånd for å uroer seg for hva som vil skje framover, og for om det vil være et skamfert teater som må leve på lavbluss før restene av det som en gang var kan flytte inn i et gildt, oppgradert bygg.

Det er naturligvis ikke lett å være verken kapteinen (Kulturdepartementet) eller styrmannen (Nationaltheatret). Timingen kunne ikke vært verre. Teatret står og hopper opp og ned og ber om penger og oppmerksomhet, men de gjør det midt i en coronapandemi, mens det kommer en kakofoni av nødrop fra hele Kultur-Norge.

Det er likevel på tide at også den skjeggete skipsrederen (Finansdepartementet) tar situasjonen mer alvorlig. Det offentlige kan ikke bare øse ut alle pengene som en aktør mener at de trenger, men de kan heller ikke ønske seg til at noe blir billigere enn det faktisk er. Å drive et teater, for eksempel.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer