KOMMENTARER

Halloween:

Det ble prompe-pute i år

På søndag feirer vi en urgammel keltisk tradisjon. Så derfor skal jeg kle meg ut som en prompepute.

KARNEVAL: 31 prosent av nordmenn synes Halloween er «meningsløs», ifølge en YouGov-undersøkelse gjort for Danske Bank. Dagbladets Sigrid Hvidsten er ikke en av dem. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
KARNEVAL: 31 prosent av nordmenn synes Halloween er «meningsløs», ifølge en YouGov-undersøkelse gjort for Danske Bank. Dagbladets Sigrid Hvidsten er ikke en av dem. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Den er rosa. Den er myk. Den lager dessverre ikke lyd.

Men jeg elsker den likevel.

På søndag skal jeg arrangere to Halloween-fester. Jeg har gått til anskaffelse av 400 pølser og et to-og-en-halv meter langt spøkelse som skal skremme vettet av tilfeldig forbipasserende. Jeg har laget gravsteiner av gamle byggematerialer og hentet varulvstatuen og plastskjelettene opp fra kjelleren.

Og jeg skal kle meg ut som en prompepute.

Jeg vet du har det på tunga, så la meg komme deg i forkjøpet med en gang: Nei, Halloween har ikke gått for langt.

For jeg er ikke den eneste som har omfavnet Halloween i Norge. En av tre nordmenn feiret Halloween i 2018, ifølge Sifo. I år er antallet zombier, spøkelser, varulver og drapsklovner antakelig enda høyere. I en rapport utarbeidet av YouGov for Danske Bank sier 34 prosent av de spurte at de vil feire Halloween i større grad enn for bare tre år siden.

Hva er årsaken til at pappa plutselig ser ut som en zombie? At krimskramsbutikkene flommer over av spindelvev? At jeg har brukt et titall timer på å kikke på Halloween-effekter på internett?

Undersøkelser viser at det først og fremst er barnefamiliene som feirer Halloween. Fordi det er moro for unga.

Barna vil kle seg ut, men bykarnevalet er nedlagt, julebukk er kjedelig og fastelaven er en vits. Elsk det eller hat det, men Halloween er kommet for å bli.

HALLOWEEN-FEIRING: Dyreparken i Kristiansand feirer også halloween, og noen av dyrene får prøve gresskar for første gang. Video: Dyreparken Vis mer

Selv er jeg antakelig preget av å ha tilbrakt formative barneår i USA. I tillegg har jeg alltid vært fascinert av hvordan vi i vår moderne tid fortsatt benytter oss av rester av urgamle ritualer og tradisjoner. Verdens rikeste mann drar kanskje på turistreise til verdensrommet, men vi siterer likevel gamle romerordtak og synger barnesanger om begivenheter som skjedde for tusen år siden. Språk, kultur og tradisjoner gir gjenklang i historien og skaper et fellesskap med forfedrene våre. Tenk på det neste gang du ser en tenåring i «Squid Game»-kostyme!

Som alle levedyktige tradisjoner er Halloween et sammensurium av urgamle riter og moderne tilpasninger. Mye tyder på at festen har sin opprinnelse i Samhain, en keltisk høsttradisjon fra Irand og Skottland. Festritualene, som er beskrevet i irske beretninger fra så langt tilbake som på 700-tallet, besto blant annet i å spå i framtida, utføre magiske beskyttelsesritualer og spise en spesiell type mat. Samhain ble feiret natt til 1. november, og kelterne trodde at dette var en dag da de døde var spesielt aktive. For å beskytte seg tente de store bål og kledde seg ut for å skremme de døde. Jo skumlere, jo bedre.

Da Europa ble kristnet annekterte kirken feiringen. På 700-tallet flyttet pave Gregor martyrenes dag til 1. november. Helligdagen fikk navnet Allehelgensdag. På engelsk: All Hollows Eve.

På tross av disse likhetene mener forskerne at det ikke er mulig å trekke direkte linjer fra Samhain til dagens Halloween i Norge, skriver Sifo i et notat. Vår feiring er inspirert av markeringen som oppsto i USA på 1800-tallet, der de keltiske tradisjonene blandet seg med urbefolkningskultur og høsttradisjoner fra andre europeiske land. Halloween ble først og fremst et karneval.

Sifo, eller Statens institutt for forbruksforsking, har studert norske Halloween-tradisjoner over mange år. Notatene de har utarbeidet om Halloween i Norge er fascinerende lesning. De beskriver hvordan vi importerte Halloween på nittitallet, og deretter tilpasset festen til norske forhold over tid. Nå er vi i en periode av aksept: Der debatten tidligere handlet om vi skulle feire Halloween, dreier den seg nå stort sett om hvordan.

Den nye regjeringen kom for eksempel med sin aller første beklagelse denne uka, etter at helseministeren gikk på en Halloween-smell. Nå er det heldigvis ingen tvil: Selv snørrete barn kan gå knask eller knep i 2021.

For strengt tatt er det vel bare én eneste grunn til at vi feirer Halloween i Norge. Vi kan kle oss ut og spise godteri.

Det blir tross alt ikke bedre enn det.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer