KOMMENTARER

Internasjonalt diplomati

Det er farlig nå

Biden har snakket med Xi, og Lavrov har snakket med Blinken. Men snakker de for døve ører, samtidig som diplomatiet ellers også skytes i filler, spør Morten Strand.

SPILL FOR GALLERIET?: USAs President Joe Biden snakket med Kinas president Xi Jinping natt til fredag. Foto: AP / NTB
SPILL FOR GALLERIET?: USAs President Joe Biden snakket med Kinas president Xi Jinping natt til fredag. Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Helt i slutten av forrige uke fant to viktige telefonsamtaler sted. Først ringte den amerikanske presidenten Joe Biden til sin kinesiske kollega Xi Jinping. Så ringte den amerikanske utenriksministeren Anthony Blinken til sin russiske kollega Sergej Lavrov, og de to snakket sammen for første gang siden den russiske invasjonen av Ukraina, 24. februar.

FORBEREDT: USAs president Joe Biden svarte på spørsmål fra pressen om spenningene mellom Russland og NATO. Video: Reuters Vis mer

Men enda viktigere enn de eventuelt marginale resultatene av presidentenes og utenriksministrenes telefonsamtaler, er det at de diplomatiske bak-kanalene fryser til. Bak ledernes ofte propaganda-motiverte utspill, så vet man ikke lenger hva de politiske lederne egentlig tenker, eller hvordan de vil reagere på det ene eller andre utspillet. Den eksklusive verdenen mellom de økonomiske og militære supermaktene på aller øverste nivå har de siste åra - og særlig de siste månedene - blitt vesentlig mer uforutsigbar. Derfor, det er farlig nå.

Biden ble i sin samtale med Xi fortalt at han leker med ilden i USAs støtte til Taiwan, øya med nesten 24 millioner innbyggere, som i praksis er uavhengig, men som Kina truer med å angripe militært for å understreke alvoret i sin «Ett Kina»-politikk. Vi snakker om en tvungen gjenforening med Kina, i ytterste konsekvens med militær makt. Samtalene var ifølge referatene helt uforsonlige på dette punktet, og det er fortsatt åpent om USA vil støtte Taiwan helhjertet militært hvis Kina skulle angripe. Den gode nyheten er tross alt denne; de to ble enige om å møtes ansikt til ansikt. En gang i framtida.

Blinkens samtale med Lavrov dreide seg ikke om krigen i Ukraina, men om basketball-stjerna Brittney Griner, som er fengslet i Russland for å ha hatt hasj-olje i bagasjen, og eks-soldaten Paul Whelan, som er dømt til 16 år for spionasje. Det er ventet at de to til slutt vil bli byttet mot våpenhandleren Viktor Bout, som solgte russiske våpen i stort omfang til Midtøsten og Afrika etter Sovjetunionens sammenbrudd. Russland har satt mye prestisje i å få Bout - som er en virkelig kjeltring - fri.

Arrestasjonen av de to amerikanerne bærer mer preg av at de har vært på galt sted til galt tid. Altså. I Russland. Og nå. De spiller den utakknemlige rollen som vekslemynt i en stadig mer totalitær stat, og Lavrov har ikke tenkt å selge seg billig.

Når det gjelder krigen i Ukraina, var de to helt uforsonlige, og snakket mer til sitt publikum hjemme, enn til hverandre. Blinken understreket ifølge amerikanske lekkasjer fra samtalen, at «verden aldri vil akseptere annektering» av ukrainske territorium. Mens Lavrov ifølge russiske lekkasjer sa at landet vil nå alle sine mål i «den militære spesial-operasjonen» i Ukraina. Altså, de diplomatiske kanalene mellom USA og Russland på dette nivået, i denne saken, er praktisk talt ikke-eksisterende.

Og det kan vi kanskje leve med, siden vi vet at deres viktigste rolle i denne fasen av krigen er å fronte sine regjeringers uforsonlighet. Og der dialog tidligere var en dyd, er det nå konfrontasjon som er en dyd. Verre er det at de profesjonelle diplomatene også får sine kanaler fryst til. Alle de tillitsskapende og våpen-begrensende avtalene mellom USA og Russland ble skrotet lenge før den russiske invasjonen i Ukraina, med unntak av START-2 avtalen om de langtrekkende, interkontinentale rakettene. Gjensidig inspeksjon og tillitskapende tiltak er borte.

Storbritannias nasjonale sikkerhetsrådgiver Stephen Lovgrove understreket på et seminar i Washington i forrige uke at det er farligere nå enn under Den kalde krigen. Hans poeng var at da hadde man en felles forståelse av hverandres doktriner, som nå er borte. Lovgrove understreker at dette gjelder USAs forhold til både Kina og til Russland.

Under Den kalde krigen visste man hvor grensene for hva man kunne gjøre og si gikk. Nå vet man ikke lenger i samme grad hvor de grensene går. Når den russiske presidenten Vladimir Putin mer eller mindre åpent truer Vesten med atomkrig, vet man om det er en virkelig trussel? Eller kanskje det bare er en litt vel maskulin spøk? Poenget er at man vet ikke. Og det er nettopp Putins poeng. Han har lenge hatt det å så mest mulig usikkerhet som en strategi i internasjonal politikk. Men dette gjelder også Joe Biden, som bevisst er uklar på om, og hvordan, USA vil reagere på et eventuelt kinesisk angrep mot Taiwan.

Dette er farlig, fordi politikk på dette nivået i stadig større grad blir et spill. Et spill - siden dette også dreier seg om atomvåpen - der vi alle blir gjort til gisler. Et spill der det er enda farligere hvis verdens ledere snakker for døve ører.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer