Studielivet er kanskje nøkternt, men det er ikke gratis. Det er helt vanlig for studenter i Oslo å betale nesten alt man får månedlig fra Lånekassen i husleie. Da er det ikke mye igjen til å dekke alt av mat, klær og andre ting man skulle trenge, desto mindre en uforutsett utgift. Alle vet at man må ha deltidsjobb for at økonomien skal gå opp.

I snart ett år har vi som bor i Oslo levd med varierende grad av strenge restriksjoner i hverdagen. Studenter har ofte jobber i service- og tjenestebransjen, som vi vet er blant bransjene som har lidd mest av permitteringer. Noen har ikke hatt jobb siden mars. Andre fikk aldri den sommerjobben som pleier å berge dem gjennom studieåret, og frilansoppdrag og vakter uteblir. Førsteårsstudentene har møtt et vanskelig arbeidsmarked med få ledige jobber. Dette er inntektsbortfall man ikke nødvendigvis kan dokumentere.

Som tillitsvalgte for mange av byens studenter får vi ofte høre fra studenter som står på et økonomisk bristepunkt. Derfor var reaksjonene naturligvis mange da den nye krisepakken for studenter kom på fredag. Studenter i Oslo har nok i større grad merket effekten av koronatiltakene enn i andre byer. Det er ikke så rart. Vi vet at både barn og unge, arbeidsfolk og andre har merket det på kroppen her i byen.