DEBATT

Raset i Gjerdrum

Det er ingen enkel oppgave

Jeg håper på at stat, kommune og forsikringsselskaper kommer de som er rammet i møte på en skikkelig måte, og hjelper dem raskt økonomisk i den fortvilede situasjonen de har havnet i.

TRAGEDIE: - Mye tyder dessverre på at menneskeliv igjen har gått tapt, og det er å håpe på at det blir en skikkelig gjennomgang av risikovurderingene som ble gjort før byggetillatelser ble gitt, slik at vi forhåpentligvis unngår at slike tragedier skjer igjen, skriver artikkelforfatteren. Foto: Fredrik Hagen / NTB
TRAGEDIE: - Mye tyder dessverre på at menneskeliv igjen har gått tapt, og det er å håpe på at det blir en skikkelig gjennomgang av risikovurderingene som ble gjort før byggetillatelser ble gitt, slik at vi forhåpentligvis unngår at slike tragedier skjer igjen, skriver artikkelforfatteren. Foto: Fredrik Hagen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Naturkreftene har igjen herjet og rammet vilkårlig, og denne gangen er det den lille bygda Ask i Gjerdrum kommune som er rasert.

Redningsarbeidet pågår for fullt, innbyggere måtte i hui og hast forlate sine boliger, og de som er så heldige og får flytte tilbake møter et kaos bestående av ødelagte biler og hus og andre materielle skader.

Raset i Gjerdrum er en av mange naturkatastrofer, og tidligere har blant annet Luster og Skjåk blitt hardt rammet av flom. I 2015 gikk det et voldsomt snøras på Svalbard, og det førte til omfattende materielle skader, personskader og død. Det var en varslet tragedie fordi staten og Lokalstyret i mange år hadde kjent med rasfaren uten å iverksette tilstrekkelige sikringstiltak. I 2016 gikk det et annet kvikkleireskred på Romerike, og menneskeliv gikk tapt.

Mye tyder dessverre på at menneskeliv igjen har gått tapt, og det er å håpe på at det blir en skikkelig gjennomgang av risikovurderingene som ble gjort før byggetillatelser ble gitt, slik at vi forhåpentligvis unngår at slike tragedier skjer igjen.

Et stort antall mennesker har blitt påført et stort økonomisk tap nå, men i tillegg kommer at markedsverdien av deres eiendommer antakelig er betydelig redusert som følge av frykten for ny flom og nye ras. Hvem tar sjansen på å kjøpe et hus som står på kvikkleire eller har vært fylt med vann, og står i fare for å bli rammet av nye ras og å bli fylt med vann på nytt?

Det er store klimaendringer som følge av global oppvarming, og hyppigheten av ekstremvær har økt med 60 prosent de siste 30 åra i Europa. Norge er et flomutsatt land. I 2016 kom det 54,7 mm nedbør i Oslo i løpet av to timer, det ble store ødeleggelser og stans i trafikken. Norsk Klimaservicesenter beregnet tapet til 500 millioner kroner. Etter at stormen Nina herjet i 2015 med orkan styrke i fire timer, ble det innsendt 13 000 skademeldinger fra mennesker som ble rammet av ødeleggelsene. Det er ikke bare materielle ødeleggelser ved naturkatastrofer, men det blir påført alvorlige personskader og død.

Hvem skal bære tapet etter naturkatastrofer? Staten, kommunen, forsikringsselskapene eller den enkelte boligeier?

For de aller fleste er boligen den mest verdifulle gjenstanden de eier. En naturkatastrofe kan føre til at verdifulle gjenstander blir ødelagt, det kan føre til tapte leieinntekter osv. Hvem kan de kreve erstatning og forsikring av, og hva kan kreves? Dette er et innfløkt system, som de færreste huseiere har oversikt over. De fleste har verken ressurser eller kunnskap nok til å følge opp sine krav.

Etter lov om sikring mot naturskader har kommunene en rekke plikter for å forebygge naturskader, f.eks. ved å iverksette tiltak for å redusere sannsynligheten for skred, det kan legges ned bygge- og deleforbud osv.

VIPPER: Raset i Gjerdrum har fortsatt gjennom natta, og mange hus står og vipper. Video: Øystein Sæthre Vis mer

Kommunen er både arealplanlegger og bygningsmyndighet, og forvalter et stort ansvar. Blant annet har kommunene en lovpålagt plikt til å vurdere faren for naturskader i byggesaksbehandlingen, og hvis dette ikke følges opp kan kommunen bli erstatningsansvarlig. Det er eksempler i rettspraksis på at kommunen er holdt erstatningsansvarlig ved at det var gitt byggetillatelse i et område hvor det var kjent flomfare og rasfare.

Etter lov om naturskadeforsikring er bygninger som er forsikret mot brann automatisk forsikret mot naturskader. Det samme gjelder eiendommen inntil 5 DA, men skader på motorvogner, tilhenger småbåter m.v. er ikke dekket etter denne loven. Da er man prisgitt at man har tegnet egne forsikringer.

Ikke sjelden påberoper forsikringsselskapene seg avkorting pga. svak konstruksjon ved bygget eller at boligeieren kan lastes. Det er eksempler i rettspraksis på at boligeieren har fått avkortet sitt krav fordi han burde gitt opp eller endret sin virksomhet pga. kunnskap om flomfare, men det er også eksempler på at slike krav på avkorting ikke har ført fram. Man skal ha gode ressurser og bred kunnskap når brevet fra forsikringsselskapet om avkorting dumper ned i postkassa mens man gjør så godt man kan ut av den situasjonen man har havnet i.

I tillegg til å kunne ha et krav mot forsikringsselskapet eller kommunen kan man ha et krav mot staten. Etter naturskadeerstatningsloven kan det kreves erstatning fra staten for direkte følger av naturulykker. Det avgrenses mot indirekte følger, eks. driftstap, driftsulempe, leieutgifter som er nødvendig for å drive virksomheten videre og reisekostnader.

Man kan kreve erstatning for utgifter til å føre skadeobjektet tilbake til samme standard, men utgifter til rene sikringstiltak dekkes som hovedregel ikke (eks. endring til større rørdimensjon, stikkrenner i vei, styrking av konstruksjonen osv.). Også staten kan påberope avkorting hvis skadene skyldes manglende drenering, masseutfylling osv. eller om boligeieren kan lastes. Hvis det er skader under kr 50 000 kan man selv innhente takst, er skadene på over kr 50 000 innhentes anbud fra en entreprenør, og er det skader over kr 200 000 innhentes anbud fra to entreprenører. Normal saksbehandlingstid hos Landbruksdirektoratet som administrerer ordningen er noen måneder.

PÅ STUPET: En guttegjeng på fire ble nesten tatt av raset i Gjerdrum, natt til onsdag. Reporter: Emilie Rydning. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet TV Vis mer

I mellomtida skal boliglånet betales, og det skadde bygget skal repareres. Det kan kreves forskuddsutbetaling, men samtidig påløper det en betydelig egenandel.

Det er mange forskjellige aktører å forholde seg til (stat, kommune, og forsikringsselskap), og en rekke faktiske og rettslige spørsmål som er aktuelle både når det gjelder hvem som er ansvarlig, hva som kan kreves dekket, og om man har krav på full dekning av sitt tap.

Det er ingen enkel oppgave for den enkelte å følge opp alle disse forholdene etter å ha blitt rammet av en naturkatastrofe som har ført til at man har mistet sine nærmeste, og har mistet gård og grunn.

Jeg håper på at stat, kommune og forsikringsselskaper kommer de som er rammet i møte på en skikkelig måte, og hjelper dem raskt økonomisk i den fortvilede situasjonen de har havnet i.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer