DEBATT

Flyktninger og krigen i Ukraina:

Det er noe som skurrer

Russlands invasjon av Ukraina avslører systemisk rasisme i europeiske staters flyktning- og asylpolitikk.

TRENGER HJELP: Vi skal hjelpe mennesker på flukt. Ukraina trenger Europas hjelp og vi skal naturligvis stille opp. Likevel, vi kan ikke la flyktningers opprinnelsesland, hudfarge og kulturelle bakgrunn avgjøre hvor villige vi er til å hjelpe dem, skriver kronikkforfatteren. Her krysser ukrainske flyktninger den slovakiske grensen for å søke trygghet. Foto: Peter Lazar / AFP

TRENGER HJELP: Vi skal hjelpe mennesker på flukt. Ukraina trenger Europas hjelp og vi skal naturligvis stille opp. Likevel, vi kan ikke la flyktningers opprinnelsesland, hudfarge og kulturelle bakgrunn avgjøre hvor villige vi er til å hjelpe dem, skriver kronikkforfatteren. Her krysser ukrainske flyktninger den slovakiske grensen for å søke trygghet. Foto: Peter Lazar / AFP

Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det gikk ikke lang tid etter Russlands invasjon av Ukraina før Europa sto overfor en ny flyktningkrise. Over en million mennesker har flyktet fra Ukraina melder FN. Som i 2015, da over 800 000 båtflyktninger ankom Europa gjennom de greske øyene, er Europa igjen nødt til å ta stilling til hvordan vi skal håndtere hundretusenvis av mennesker på flukt.

Krisen i 2015 hadde en absurd effekt på Europa. For samtidig som tusenvis av frivillige flokket til de greske øyene for å bistå med hjelpearbeidet så vi en alarmerende trend i europeiske staters håndtering av flyktningkrisen. Europeiske stater stengte grenser, og bruken av vold langs europeiske grenseoverganger økte drastisk. Bistandsarbeidere ble kriminalisert, og i Middelhavet så vi økt forekomst av ulovlige «pushbacks» av flyktningbåter i fullt dagslys.

I direkte strid med Non Refoulement-prinsippet nedfelt i flyktningkonvensjonen brukte gresk, italiensk, maltetisk og libysk kystvakt voldelige metoder for å tvinge flyktningbåter tilbake til kysten de kom fra. Non Refoulement-prinsippet innebærer at en person ikke kan sendes tilbake til sitt hjemland om vedkommende risikerer å bli forfulgt der. Ulovlige pushbacks skjer fremdeles ukentlig i Middelhavet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer