KOMMENTARER

Presidentvalget i USA

Det er også vårt valg

Det er amerikanernes valg. Men sjelden - om noen gang - har amerikanernes valg hatt større konsekvenser for resten av oss.

HVOR I ALL VERDEN?: Verden er langt borte fra den amerikanske valgkampen. Her driver Donald Trump valgkamp. Foto: AP / NTB
HVOR I ALL VERDEN?: Verden er langt borte fra den amerikanske valgkampen. Her driver Donald Trump valgkamp. Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

«All Politics is Local». Det var den gamle ringreven Tip O'Neill som spissformulerte det selvsagte, nemlig at enhver politisk legitimitet må være lokalt forankret. Demokratenes fremste mann i Representantenes hus på 1970- og 80-tallet kunne et og annet om politikkens forutsetninger. Og ved valget om mindre enn to uker er O'Neills lov riktigere enn noensinne. Verden er langt fra overskriftene i den amerikanske valgkampen, selv om en ny seier for Trump vil være en ulykke for oss alle.

AVLYSER: USAs president Donald Trump og førstedame Melania skulle etter planen reise til Pennsylvania tirsdag for å holde et velgermøte sammen. Nå avlyser Melania møtet, skriver CNN. Vis mer

For ikke å si en katastrofe. Og her kan det være på sin plass å minne om forskjellen på de to. Som den britiske statsministeren på 1870-tallet, Benjamin Disraeli, skal ha sagt om sin fremste utfordrer William Gladstone: «Det vil være en ulykke hvis Gladstone faller i Themsen. Men det vil være en katastrofe hvis noen trekker ham opp igjen». Og med denne avgjørende presiseringen i mente kan vi nærme oss: Trump, Biden, og verden.

Donald Trump har brukt sine snart fire år som president til å rasere så mye han har kunnet av forpliktende internasjonalt samarbeid. Han er en revolusjonær som ødelegger der han kan med sitt destruktive og navlebeskuende slagord, America First. Det har gått ut over menneskehetens to viktigste eksistensielle utfordringer, arbeidet for å stanse klimaendringene, og farene for et nytt atomvåpen-kappløp. Det har gått ut over det globale arbeidet for demokrati og menneskeheter. Og for liksom å toppe den absolutte viljen til ødeleggelse, så har Trump meldt USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO) midt under coronaens herjinger.

Det er et hav av avstand mellom Donald Trump og hans demokratiske utfordrer Joe Biden når det gjelder synet på verden. Dypest sett så ser Trump på resten av verden som et fiendtlig landskap der det gjelder å tvinge andre til underkastelse. Hvis ikke Trump får det som han vil, så melder han seg ut, slik han har gjort når det gjelder FNs klimamål, atomavtalen med Iran, atomavtaler med Russland, WHO, og slik han har truet med når det gjelder Nato.

Biden har en mer tradisjonell amerikansk tilnærming til verden, og han har sagt at fra dag én som president vil melde USA tilbake i folkeskikken, og igjen forplikte USA til klima-utslippsavtalen fra Paris. Han vet at amerikanernes fotavtrykk når det gjelder klima er dobbelt så stort som det innbyggerne i EU og Kina har, og han vil gjøre klima til et spørsmål om nasjonal sikkerhet. Og han understreker behovet for å samarbeide med USAs allierte. Det er for å understreke forskjellen til Trump, som jo opptrer som en gangster som krever beskyttelsespenger fra sine nærmeste allierte.

Når det gjelder trusselen fra atomvåpen har Trump trykket på alle de gale knappene. Dansen med diktatoren Kim Jong-un var mest av alt en komedie. Skrotingen av atomavtalen med Iran har bare ført til at Iran har laget større lagre av anriket uran, som kan brukes til atomvåpen, til en farligere situasjon i Midtøsten, og til at prestestyret har fått rett i at «verden» - det vil si USA - rotter seg sammen mot Iran. Det har svekket reformkreftene.

Trump har sagt opp INF-avtalen, som begrenser USAs og Russlands kort- og mellomdistanseraketter. Og han vil trolig ikke forlenge START-avtalen med Russland, som begrenser partenes langdistanseraketter, og som automatisk sies opp hvis den ikke forlenges i februar neste år. Trump vil ha med Kina i en avtale, noe som er fullstendig urealistisk. Biden på sin side har sagt at han vil foreslå en forlengelse av START-avtalen med ett år, for å redde den. Det vil Russland gå med på.

Men det havet som er mellom Trump og Biden i utenrikspolitikken endrer ikke den virkelighet at havet vokser mellom USA og Europa, også om Biden blir USAs neste president, fordi USA uansett flytter sitt fokus fra Europa til Kina. Utfordringene fra et stadig mer selvsikkert Kina både når det gjelder handel og militære utfordringer, vil også prege en Biden i Det hvite hus.

Den viktigste forskjellen når det gjelder Trump, Biden og verden, er likevel det forskjellige sinnelaget mellom de to. Biden har sagt at han innen et år som president skal samle allierte til et «toppmøte om demokrati». Det er en klar holdningsendring i forhold til Trump, som har dyrket sitt forhold til diktatorer og nesten-diktatorer, fra Kim til Putin. Det vil ikke en president Biden gjøre. Ikke minst derfor er valget 3. november viktig for oss alle. Et galt valg kan være en ulykke. Men også en katastrofe.

ALT OM USAVALGET

Gå til oversikten

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer