DEBATT

Krisepakke for barn og unge

Det er så mye som må repareres

Vi må ikke la dette bli krisen der regjeringen sa at barn og unge skulle være vår første prioritet, men samtidig lot volden og overgrepene øke.

EKSTRAORDINÆR SATSING: Det er på høy tid med en krisepakke for barn og unge. Derfor forventer vi et krafttak i revidert nasjonalbudsjett, skriver innsenderen. Foto: Gorm Kallestad / NTB
EKSTRAORDINÆR SATSING: Det er på høy tid med en krisepakke for barn og unge. Derfor forventer vi et krafttak i revidert nasjonalbudsjett, skriver innsenderen. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Vi skal prioritere barn og unge, sa Erna Solberg da hun la fram regjeringens plan for gjenåpning av Norge. Vi skal ikke bare gjenåpne landet, vi skal gjenåpne et trygt samfunn som ivaretar barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep.

Stine Sofie Stiftelsen skriver i Dagbladet 6. april om økningen av vold og overgrep mot barn under nedstengingen, og at det har utløst et skrikende behov for et hjelpeapparat som fungerer. Mange familier har blitt overlatt til seg selv, hjelpetilbudene blitt stengt og det har blitt færre hjemmebesøk. Økningen i vold og overgrep mot barn og unge viser at vi må gjøre mer.

Da er det ikke nok å åpne skoler og ordinære tjenester for barn og unge.

Vi trenger en ekstraordinær satsing for barn og unge, og det er på høy tid med en krisepakke for denne gruppen. Derfor forventer vi et krafttak i revidert nasjonalbudsjett som regjeringen skal legge fram neste måned, og senere i neste års statsbudsjett.

Erna Solberg sa at ingen skal stå alene igjen med konsekvensene av pandemien. De riktige ordene er sagt, nå gjenstår det å handle. Gjenåpningen av samfunnet er ikke målstreken, det er nå jobben virkelig begynner, og det handler om mye mer en regjeringens firetrinnsplan.

Hjelpeapparatet må styrkes: Det må settes av midler til en krisepakke som sikrer at hjelpeapparat og politi styrkes. Hjelpeapparatet må ha god nok bemanning til å kunne aktivt oppsøke og hjelpe familier i risikosonen. Politi og barnevern må få de ressursene de trenger for å undersøke og følge opp saker om vold og overgrep mot barn.

Under corona har vi sett en bekymringsfull økning av nettovergrep mot barn, og jenter er mest utsatt, ifølge NKTVS sin forskning fra våren 2020.

Vi må ha en egen satsing som kan rettes mot å forebygge og bedre håndtere tilfeller med seksuelle overgrep over nettet. Det trengs egne tiltak for å lære barn å håndtere nettrisikoer, og for at foreldre og voksne skal få økt kunnskap om hvordan de bedre kan beskytte barn på digitale arenaer. Dette må til slik at personer med dårlige hensikter ikke kan utnytte dem.

Videre må barn møte et hjelpeapparat som har kompetanse om skadevirkninger av nettrelaterte overgrep, og hvordan de kan støtte og veilede barn på en god måte. Barn under offentlig omsorg kan være særlig sårbare for seksuelle overgrep på nettet, og derfor må rettighetsforskriften som er ment til å beskytte barn på barnevernsinstitusjoner ta høyde for at barn også må beskyttes digitalt.

Helsestasjonene må rustes opp med flere helsesykepleiere som kan drive oppsøkende virksomhet og hjelpe de som trenger det. Helsesykepleiere har en nøkkelrolle i forebygging av vold og omsorgssvikt både mot de yngste barna, og mot barn og ungdom på skolen.

Med stengte skoler mister mange elever tilgangen til sin helsesykepleier. SSB melder at 73  prosent av landets kommuner omdisponerte helsesykepleiere som følge av corona. Helsesykepleierne må få være på jobb for å følge opp barnas helse, ikke brukes til smittesporing og coronatesting.  

Det er et stort behov for informasjon og kunnskap der ute. Nå må det investeres stort å gi informasjon til barn gjennom skolen, barnehagene og informasjonskampanjer i barnevennlige kanaler. Slik at de lærer at vold og overgrep er ulovlig, at det aldri er deres skyld og hvordan de kan få hjelp.

SERTIFIKAT: Helsedirektoratets Espen Rostrup Nakstad om coronapass. Video: Dagbladet TV. Programleder: Jenny Emilie Aas Vis mer

Vi må ikke la dette bli krisen der regjeringen sa at barn og unge skulle være vår første prioritet, men samtidig lot volden og overgrepene øke. Det er nå mye som må repareres og det kommer til å kreve enorm innsats og politiske forpliktelser. Det må vise igjen i bevilgninger i kroner og øre. Vi må se framover og investere i barn og unge.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer