DEBATT

Drapet på Mortensrud:

Det farlige utenforskapet

Dagens unge utsettes for hatprat, rasisme og uthenging på løpende bånd i ulike sosiale medier.

TRENGER ET KRAFTTAK: Hva om alle samles for et felles krafttak, deler tanker, ideer og forslag, tar gode avgjørelser og deretter implementerer disse i konkrete tiltak som gagner, ikke bare utsatte unge gutter, men også fellesskapet, spør innsenderen etter nok en skyteepisode i Oslo der en ung mann ble drept. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
TRENGER ET KRAFTTAK: Hva om alle samles for et felles krafttak, deler tanker, ideer og forslag, tar gode avgjørelser og deretter implementerer disse i konkrete tiltak som gagner, ikke bare utsatte unge gutter, men også fellesskapet, spør innsenderen etter nok en skyteepisode i Oslo der en ung mann ble drept. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Naserah Yousuf
Naserah Yousuf Vis mer

Etter drapet på en ung mann ved Mortensrud, skrives og debatteres det atter en gang om såkalte «belastede» bydeler i Oslo. Om gjengkriminalitet, ungdomsvold, innvandrerproblemer, multikultur, fattigdom, fraværende foreldre og mangel på ressurser, fritidstilbud og forebyggende miljøarbeid for ungdom.

Noen vektlegger det menneskelige og følelsesrelaterte, andre henviser til det sosioøkonomiske aspektet relatert til konkrete tiltak, mens andre igjen vektlegger minoritetsungdommenes etniske, kulturelle og religiøse bakgrunn.

Det er kanskje på tide at vi innser at alle av de ovennevnte variablene utgjør et reelt regnestykke, men også at hver av disse variablene har ulike koder som må dechiffreres og tolkes.

Samtidig må man være varsom med å ikke misbruke sårbarheten til unge minoritetsgutter ved å skylde på deres egen identitet som en direkte årsak til problemene. Det er nok mer komplekst enn at en ung gutts egen hudfarge, etnisitet, kultur eller religiøse opphav, skulle være selve roten til alt ondt.

Med det sagt, bør man likevel kunne reflektere over om, og hvordan, nettopp disse identitetsmarkørene, som i mange tilfeller kan ha en genuin og personlig betydning for en ung sårbar gutt, kan benyttes som verktøy i både forebyggende og rehabiliteringsrelatert arbeid.

Altså må det et banebrytende og målrettet arbeid til, og det bør være mer inngripende og rasjonelt enn det vi har vært vitne til nå.

På grasrotnivå handler det om å forbedre miljøet og oppvekstvilkårene for barn og unge i nærmiljøet. Men det ser ut til at selv om målet er felles for de ulike bidragsyterne og instansene i landet, er veien dit ganske så ulik. Alle drar i hver sin retning, riktignok med gode intensjoner, men midt i all velvilje klarer man å ikke bare snakke forbi hverandre, men også å tråkke hverandre på tærne.

Istedet for å klare å etablere et tillitsforhold mellom seg og ungdommene, bli det en merkelig og unødvendig tautrekking mellom de voksne, noe som naturlig nok skaper enda mer uro og mistillit blant ungdommene.

Har man aldri tenkt den tanken at det faktisk kan være en idé rett og slett å skape et samarbeidsforum på tvers av de ulike «enhetene»? Kan det virkelig være så revolusjonerende å sette sammen et samarbeidsutvalg bestående av noen foreldrevalgte, barnevernspedagoger, politiets forebyggende enheter, psykologer, natteravn, miljøarbeidere, sosiallærere, russpesialister etc.? Og ikke minst minoritetsungdom selv, som kjenner sitt eget miljø aller best?

PERSON SKUTT: En person er kritisk skadd etter å ha blitt skutt ved Lofsrud skole på Mortensrud i Oslo. Dette sier politiet om situasjonen. Vis mer

Hva om alle samles for et felles krafttak, deler sine tanker, ideer og forslag, tar gode avgjørelser og deretter implementerer disse i konkrete tiltak som gagner, ikke bare utsatte unge gutter, men også fellesskapet?

La ungdommen se en tydelig og enhetlig front mot utenforskap som jobber for deres ve og vel. Samtidig kan de involverte gjerne framsnakke hverandre og dermed bidra til at ungdommene får et bedre forhold til de ulike bidragsyterne.

På skolene samarbeides det daglig mellom elever, assistenter, lærere, sosiallærere, helsesøstre, foreldre, BUP og barnevern. Og som skoleansatt vil jeg kunne påstå at dette har vært en god og givende strategi for alle involverte.

Dagens unge utsettes for hatprat, rasisme og uthenging på løpende bånd i ulike sosiale medier. Og på tross av at enhver kommentar som kan ha blitt slengt ut i ren sinne eller frustrasjon, kan redigeres i ettertid, er det svært få som angrer sine ord eller velger å moderere seg.

Alt dette er med på å støtte om, skape og også bekrefte en type utenforskap for melaninrike unge gutter som allerede befinner seg i en sårbar posisjon i samfunnet.

Dessverre hjelper det lite når også enkelte voksne menn i deres egen omgangskrets, daglig påminner guttene om at de ikke er, og heller aldri vil bli, en naturlig del av det norske samfunnet.

Det spilles på mer kulturell tilhørighet til fedrenes hjemland enn til guttenes eget fødeland Norge. Enkelte mørkemenn skaper fiendebilder mellom guttenes religiøse bakgrunn og det norske samfunnet. Ironisk nok brukes nøyaktig samme retorikk av høyrevridde individer, politikere og organisasjoner for å plassere disse guttene langt utenfor det norske storsamfunnet.

Slik skaper begge sidene et vakuum i identitetsbyggingen til minoritetsgutter og fører til at noen av dem blir fanget opp av miljøer som bevisst misbruker guttenes søken etter en tilhørighet.

Derfor er det essensielt at dette «tomrommet» fylles opp av en bastant inkluderingsmanøver fra positive aktører, før det rekker å fylles opp av mistillit, avsky og hat for storsamfunnet.

Husk at valget av inventaret vi som et fellesskap avgjør å fylle slike «tomrom» med, vil være med på å forme ikke bare samfunnet, men også selve landet, i dag og i tidene som kommer.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer