DEBATT

Covid-19:

Det finnes håp!

Nye coronamedisiner kan bidra til bedre vaksinedekning og billig medisinering i den tredje verden, mens det samtidig bidrar til økt beskyttelse i Norge, hvor smittetallene igjen øker.

CORONAMEDISIN: Man trenger ikke være ekspert på global helse for å forstå hva dette kan bety for land som ennå ikke har fått tilgang til vaksiner, eller i Norge for å begrense sykehusinnleggelser og avlaste helsevesenet, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB
CORONAMEDISIN: Man trenger ikke være ekspert på global helse for å forstå hva dette kan bety for land som ennå ikke har fått tilgang til vaksiner, eller i Norge for å begrense sykehusinnleggelser og avlaste helsevesenet, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Karita Bekkemellem
Karita Bekkemellem Vis mer

Smittetallene i Norge øker og er en smertelig påminnelse om at pandemien ikke er over. Samtidig har vi et globalt fordelingsproblem av vaksiner. Mens nær 70 prosent av den voksne norske befolkningen er fullvaksinerte, står befolkningen i lav- og middelinntektslandene i verden praktisk talt ubeskyttet. På det afrikanske kontinentet er knapt fire prosent vaksinerte.

Covax-initiativet, som skulle sikre også de fattigste landene tilgang til vaksiner, har ikke lyktes godt nok. Legemiddelindustrien har møtt pandemien med rekordrask utvikling av vaksiner, men de politiske fordelingsmekanismene har sviktet.

Legemiddelindustriens ulike aktører er en del av dette bildet. Mens noen selskaper har sørget for vaksiner som beskytter mot viruset i en rekordfart, har andre jobbet iherdig for å forske fram medisiner som behandler viruset.

GSK publiserte tidligere i år studieresultatene for sin coronamedisin sotrovimab, som viser 80 prosent reduksjon i risikoen for sykehusinnleggelser og død som følge av covid-infeksjon, og MSD publiserte nylig studieresultater for en behandling som gir 50 prosent reduksjon.

Man trenger ikke være ekspert på global helse for å forstå hva dette kan bety for land som ennå ikke har fått tilgang til vaksiner, eller i Norge for å begrense sykehusinnleggelser og avlaste helsevesenet.

Vaksiner er hovedtiltaket for å bekjempe covid-19, men behandlingsalternativer er viktige som et andrelinjeforsvar – både for å beskytte pasienter som av ulike grunner ikke har effekt av vaksinen, men også i beredskapsøyemed ved nye virusvarianter hvor vaksineeffekten er redusert.

Tidlig behandling av covid-19 vil ikke bare hjelpe den enkelte pasient og redusere sykehusinnleggelser, men kan også potensielt bidra til et mer åpent samfunn til tross for smitte, noe som også er en kostnad i et samfunnsperspektiv.

Medisiner er mindre komplekst å lage enn vaksiner og MSD har kunngjort at de lisensierer produksjonen av kuren til velrenommerte kopimedisin-fabrikker, i første omgang i India, for å kunne lage nok av medisinen molnupiravir til også å dekke behovene i 105 lav- og middelinntektsland.

Selskapet legger opp til et trepris-system, der rike land betaler full pris for kuren, mens middel- og lavinntektsland betaler betydelig mindre. Til tross for at medisinen ennå ikke er regulatorisk godkjent, har selskapet for egen risiko satt i gang produksjonen for å bygge opp tilstrekkelige lagre til rask distribusjon i det øyeblikket legemiddelet forhåpentlig blir godkjent rundt nyttår.

Eksperter uttaler at dette er et nytt grep fra industrien, og et ganske smart et også. Dette kan til og med danne grunnlaget for hvordan vi omsider kan komme ulikhetene i legemiddeltilgangen til livs, ikke bare for coronamedisiner og -vaksiner, men også for nye og moderne behandlinger til for eksempel kreft – og løsningen også på dette synes å komme fra industrien selv.

Men det innebærer også at de rike landene – som Norge – må betale en høyere pris for disse legemidlene.

INNLAGTE: Stadig flere blir innlagt med corona og andre luftveissykdommer på norske sykehus. Espen Rostrup Nakstad kaller situasjonen vanskelig. Vis mer

Norske kommuner er blitt overlatt ansvaret for corona-håndteringen. Foreløpig er de tradisjonelle restriksjonene de eneste våpnene lokale smittevernmyndigheter har mot tilfeller av oppblussing av smitten. Med coronamedisiner kan de også få en behandling som kan begrense press på sykehus, sykehjem og lokalsamfunnet for øvrig – et viktig redskap i beredskapsarsenalet.

Samtidig kan medisinen bidra til at Norge utøver enda mer målrettet global helsebistand med at medisinen blir lettere tilgjengelig i lav- og mellominntektsland eller i land hvor vaksineskepsis er høy.

Danmark og Sverige har allerede skrevet seg på listen over land som vil bidra med bistand og behandling i skjønn forening. Vi oppfordrer også Norge til å gjøre det samme. For pandemien er ikke over.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer