DEBATT

USA-valget

Det gikk helt galt - igjen

Joe Biden hadde en soleklar ledelse på meningsmålingene. Hvorfor ble dette spennende?

UNDERVURDERT: Det overordnede bildet er helt klart: Trump ble undervurdert på meningsmålingene i nesten samtlige av de såkalte vippestatene og også i mange sikre stater, skriver kronikkforfatteren. Foto fra et av Donald Trumps valgarrangement i Pennsylvania: Evan Vucci / AP / NTB
UNDERVURDERT: Det overordnede bildet er helt klart: Trump ble undervurdert på meningsmålingene i nesten samtlige av de såkalte vippestatene og også i mange sikre stater, skriver kronikkforfatteren. Foto fra et av Donald Trumps valgarrangement i Pennsylvania: Evan Vucci / AP / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Nok et USA-valg er over og kritikken av meningsmålinger er igjen på dagsorden. De siste gjennomsnittsmålingene til RealClearPolitics og FiveThirtyEight viste en Biden-ledelse på henholdsvis +7.2 og +8.4 prosentpoeng nasjonalt. Hvorfor ble da racet så jevnt som det ble? Hvordan kunne meningsmålingene bomme så grovt?

Det korte svaret er at det var aldri så jevnt som man fikk inntrykk av og at meningsmålingene ikke bommet på utfallet når alt kommer til alt. Det lange svaret inkluderer poststemmer, ekstremt jevne stater og et fortsatt mysterium med hvorfor meningsmålingene systematisk undervurderer støtten til Trump.

Valgresultatet viste til slutt en relativt overbevisende seier til Biden. Det var hele tiden et spørsmål om omtrentlig tolv vippestater (Texas, Iowa, Ohio, Georgia, North Carolina, Florida, Arizona, Pennsylvania, Nevada, Michigan, Wisconsin, Minnesota) som skulle fordele totalt 193 delegater. Av disse måtte Trump vinne mer enn 142 delegater og Biden behøvde derfor bare 53 av disse for å gå av med valgseieren. Dette var grunnen til at mine kolleger i Ipsos USA mente at det mest sannsynlige utfallet var en knapp til moderat Biden-seier, og hvorfor de fleste andre også mente han ville vinne.

På nasjonalt nivå ser det slik ut: Joe Biden ligger i skrivende stund an til å nærme seg 80 millioner stemmer, mens Trump sannsynligvis vil ende opp med rundt 75 millioner. Dette vil, med alle stemmene fra andre kandidater, sannsynligvis gi Joe Biden en seiersmargin på mellom 3.5 og 5.5 prosentpoeng av stemmene nasjonalt.

Hadde vi våknet opp til dette resultatet etter valgnatta, hadde ingen tenkt på det som like spennende. Grunnen til at det likevel framsto som såpass jevnt, var først og fremst fordi det tok lang tid å telle opp alle poststemmene, og at disse i stor grad ble postlagt av dem som stemte på Biden.

Det er også et poeng at flere stater var svært jevne, spesielt Georgia, Arizona, Pennsylvania og Wisconsin, men vi må da også huske på at Trump måtte vunnet tre av disse og seieren måtte inkludere Pennsylvania siden den staten har flest delegater. Trump hadde derfor oddsen mot seg hele veien.

Den viktigste grunnen til at vi sitter igjen med inntrykket av et jevnt valg er likevel på grunn av meningsmålingene. Selv om de aller fleste meningsmålingene, og alle prediksjonsmodeller som ble basert på disse, alt i alt spådde riktig utfall i 48 av 50 stater, så fikk man inntrykk av at seieren skulle bli vesentlig større og klarere. Som nevnt innledningsvis lå Biden an til en seier nasjonalt på rundt +8 prosentpoeng. Når alle stemmer er talt opp kan det ende opp med å ha blitt rundt halvparten av dette.

I 2016-valget så vi de største blemmene i Pennsylvania, Wisconsin og Michigan, hvor gjennomsnittsmålingene hadde Hillary Clinton i ledelsen med +3.6 prosentpoeng, men hvor hun tapte med -0.7. I Wisconsin var ledelsen +5.4, men endte med -0.8, og i Michigan med +4 og et resultat på -0.2.

Det ble gjennomført få målinger her i 2016, noe som førte til at det ble utført langt flere målinger i disse statene i år. Det er derfor bekymringsfullt at resultatet ser ut til å være enda verre.

I årets valg gikk Trump tidlig av med seieren i Florida og North Carolina, mens Biden passerte ham på målstreken i Georgia og Pennsylvania. Bortsett fra sistnevnte, så var målingene her ganske jevne. Biden ledet for eksempel Florida med +2.5, noe som på ingen måte er sikkert for oss som jobber med meningsmålinger.

Det var derimot verre i statene Wisconsin, Michigan og Ohio. Det var her Trump overraskende vant i 2016, som ble gjenstand for alle forklaringer på hvorfor han kunne bli valgt.

Det er her vi igjen bør rette oppmerksomheten; her gikk det helt galt igjen. Bidens ledelse i Wisconsin var +8.4, men han ser ut til å vinne med under ett prosentpoengs margin. I Michigan var ledelsen +7.9, han ender på rundt +3. I Ohio hadde Trump ledelsen med +0.8, men endte med over +8.

Dette er mange tall og detaljer, men det overordnede bildet er helt klart: Trump ble undervurdert på meningsmålingene i nesten samtlige av de såkalte vippestatene og også i mange sikre stater.

IMPONERER: Barack Obama skulle bare hjelpe Joe Biden i valgkampen, når går denne videoen viralt av den tidligere presidenten. Foto: @barackobama/Instagram. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

En vanlig forklaring er at respondenter ikke tør å svare at de vil stemme på Trump når meningsmålere ringer dem. Dette er heller tvilsomt. I så tilfelle burde forskjellene vært mindre i klart republikanske stater hvor man ikke er så redd for å stemme på Trump, men der er diskrepansen ofte like stor eller større. På samme tid ser vi at kongressvalget også ser ut til å ha undervurdert republikanere. Det som står fram som den beste forklaringen foreløpig, og som kan likne på feilen som ble gjort i 2016, er hvem som svarer når meningsmålere ringer: Det er langt oftere respondenter med høyere utdanning.

I Norge ser vi i Ipsos det samme. Hvis vi ringer 1000 respondenter helt tilfeldig så ender vi opp med at over 50 % av respondentene har høyere utdanning. Den faktiske andelen i Norge er på rundt 33 %. Vi løser dette problemet med å vekte resultatene. Da vil en respondent med lavere utdanning bli tillagt større vekt enn en med høyere utdanning. Dette gjorde de også i disse statene i USA før valget, men de klarte likevel ikke å få det riktig.

Tendensen er likevel entydig, og det er at respondenter med høyere utdanning i større grad ønsker å svare på spørreundersøkelser. Når dette er grunnen til at meningsmålingene fortsetter å undervurdere republikanerne vitner det først og fremst om at USA stadig blir mer polarisert. Dette viser også meningsmålingers største svakhet, og som vi i bransjen fortsatt må jobbe for å bedre, hvis vi skal ha befolkningens tillit.

USA er et spesielt tilfelle. I Norge klarer bransjen gang etter gang å måle riktig før valg, fordi meningsmålinger er i det store og hele et svært godt og pålitelig verktøy. Men man må kjenne til svakhetene og begrensningene som følger med.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer