DEBATT

Munchmuseet:

Det gikk med et nødskrik

Til tross for bred enighet om at de gamle lokalene på Tøyen med sine setningsskader, vannlekkasjer og begrensede utstillingsarealer for lengst var blitt uegnet som museum, holdt politisk spill på å ødelegge for det nye Munchmuseet.

MUNCH: Arkitektene Juan Herreros og Jens Richter fra Estudio Herreros svarer på kritikken av det nye Munchmuseet. Reporter: Kjetil Stoveland. Video: Magnus Paus / Dagbladet TV Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Når det nye Munchmuseet nå åpner dørene, er det en seier for kunsten og Oslo. Edvard Munchs kunst er kanskje Norges viktigste bidrag til verdens kulturarv. Endelig får kunsten et større, sikrere og mer publikumsvennlig museum.

RØDT: Deichman, operaen og Munch-museet i Oslo bades i rødt. Foto: Kristin Svorte / Christian Roth Christensen. Reporter: Celina Morken Vis mer

Endelig tar Oslo kommune, som forvalter arven etter Munch, ansvaret vårt på alvor. 1100 malerier, 15 500 grafiske blad, 4700 tegninger og seks skulpturer får et godt hjem. Museet blir fem ganger større enn det gamle Munchmuseet på Tøyen. Mye mer av kunsten blir dermed tilgjengelig for mange flere. Åpningen innleder et nytt kapittel i formidlingen av Munchs kunst til interesserte fra hele verden.

Sammen med Operaen og det nye hovedbibliotek fullfører museet Bjørvika som en ny kulturbydel i Oslo med spennende kultur og arkitektur. Plasseringen i nærheten av landets største kollektivknutepunkt sikrer at museet er lett tilgjengelig.

Det holdt likevel på å gå galt. Lenge klarte ikke bystyret i Oslo å bli enige om hvordan kunsten skulle forvaltes. Fordi flere partier endret syn underveis, ble det stadige omkamper. I møte etter møte ble museet i Bjørvika først vedtatt, så forkastet for så å gjenoppstå. Til tross for bred enighet om at de gamle lokalene på Tøyen med sine setningsskader, vannlekkasjer og begrensede utstillingsarealer for lengst var blitt uegnet som museum, holdt politisk spill på å ødelegge for det nye museet.

Våren 2008 så det lyst ut. Daværende kulturminister Trond Giske og byrådsleder Erling Lae presenterte en kulturpolitisk byttehandel som plasserte det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen og det nye Munchmuseet og det nye hovedbiblioteket i Bjørvika, ved siden av Operaen. Bystyret ga sin tilslutning og arkitektkonkurranse ble utlyst.

En enstemmig jury pekte på Lambda, tomtekjøp og finansiering ble vedtatt. Alt lå til rette for det nye Munch-museet, men så skjedde to uvanlige ting.

Arbeiderpartiet ville ha omkamp. Til tross for at bystyret ved to anledninger hadde vedtatt at Munch-museet skulle ligge i Bjørvika nektet Arbeiderpartiet, som ønsket et nytt museum på Tøyen, å gi seg. Handlemåten var uvanlig og i strid med hvordan man tradisjonelt har opptrådt etter å ha tapt en lokaliseringsdiskusjon i Oslo. Til sammenlikning sluttet Høyre både lokalt og sentralt opp om Operaen, etter at Stortinget noen år tidligere vedtok Bjørvika og stemte ned Høyres forslag om Vestbanen.

For det andre vendte Carl I. Hagen tilbake til Oslo-politikken som Frps ordførerkandidat. Etter valget i 2011 ble Carl I. Hagen gruppeleder. Han sørget for at Frp trakk sin støtte til Munchmuseet, stikk i strid med avtalen internt i Høyre/Frp-byrådet om 200 millioner kroner ekstra til eldreomsorgen hvis Frp støttet de to kulturbyggene i Bjørvika.

Samtidig slo Høyres byrådsleder Stian Berger Røsland fast at det var uaktuelt å skrinlegge Lambda. Resultatet ble at Frp gikk ut av byrådet, mens Venstre og KrF gikk inn.

I november samme år holdt Ap, Frp, SV, Rødt og MDG, som til sammen flertall i bystyret, en felles pressekonferanse på Tøyen der de presenterte en avtale om å skrote Lambda. I stedet skulle arbeidet begynne forfra igjen med to alternativer; et på Tøyen og et på Tullinløkka.

Begge skulle nå utredes, men uten noen reell sjanse til at partiene bak noen gang ville bli enige. Partiene var enige om at de ville blokkere Lambda i Bjørvika, men helt uenige om hva som skulle komme i stedet. Siden det ikke var flertall for noe, stoppet alt opp. Utsiktene til å få et verdig museum for Munchs kunst var dystre.

Året etter ble Norges første fakkeltog til støtte for et kunstmuseum avholdt. Toget gikk fra Rådhuset til Bjørvika og forlangte at Lambda ble bygget. I tiden som fulgte var det mange diskusjoner mellom politikerne i rådhuset om den fastlåste situasjonen.

Samtalene som etter hvert ble ført mellom SV og Høyre var så sensitive at de innledningsvis skjedde hjemme hos politikerne, utenfor rådhuset. I mai 2013 ble så Munch-Tøyen avtalen presentert der Høyre, Venstre, KrF og SV ble enige om å bygge Lambda og gjennomføre et betydelig løft for Tøyen. Dermed var flertallet sikret, og arbeidet gjenopptatt.

Avtalen førte til et svært anstrengt forhold mellom Høyre og Fremskrittspartiet. Frp som ikke ville bruke penger på Munchmuseet brøt budsjettsamarbeidet med det borgerlige byrådet og ga beskjed om at de ikke lenger var et vennligsinnet opposisjonsparti. Ei uke seinere ved revidert budsjett 2013 måtte byrådet derfor kjøre slalåm i bystyret med vekslende flertall for ulike budsjettposter.

Og da bystyrets budsjettmøte ble satt seks måneder seinere var det for første gang siden 1996 ikke flertall for et budsjett. Høyre-, Venstre- og KrF-byrådet var følgelig innstilt på å gå av. Først etter en pause i møtet, umiddelbart før avstemningen skulle begynne, lyktes det å få en enighet.

Etter at venstresiden vant kommunevalget i 2015 var det sterke krefter i Arbeiderpartiet som nok en gang ville ha omkamp, også byrådsleder Raymond Johansen uttalte seg på en måte som skapte usikkerhet om realiseringen av museet, men SV satte etter alt å dømme foten ned. I februar 2016 ble det klart at byggingen av Munchmuseet fortsatte.

Det nye Munchmuseet er blitt båret fram av en politisk allianse av Høyre, Venstre, KrF og SV. Særlig tre politikere gjorde Munchmuseet mulig. Tidligere byrådsleder Erling Lae som satte det i gang og valgte Bjørvika, nåværende ordfører Marianne Borgen som tross uenighet i eget parti og betydelig press fra Arbeiderpartiet skar gjennom og tidligere byrådsleder Stian Berger Røsland som sto fast på prosjektet til tross for at Fremskrittspartiet gjentatte ganger truet med å felle byrådet han ledet.

Både Borgen og Røsland satte forvaltningen av verdensarven foran kortsiktige politiske hensyn.

Edvard Munch har beskrevet hvordan han på en spasertur fikk inspirasjon til verdens mest kjente kunstverk. «Jeg følte at det gikk et stort uendelig skrik gjennom naturen». Oslo kommune behandling av Munchs kunst de siste tiåra kan nettopp beskrives som et stort, uendelig skrik.

Når museet nå åpner, har det uendelige skriket endelig stilnet. Gratulerer Stian, Marianne, Erling og Oslo!

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer