DEBATT

«Ways of seeing»

Det gode hatet

Nazi-Tysklands jøder ble som kjent forfulgt og drept på bestialsk vis. Jeg tolker det som om Wåge ønsker at jeg skal lide samme skjebne.

- Dagbladets håndtering av denne saken eksemplifiserer avisens selektive forhold til ytringsfriheten og Vær varsom-plakaten, skriver Christian Tybring-Gjedde. Bildet er fra da Tybring-Gjedde vitnet i saken mot Laila Bertheussen i Oslo tingrett. Foto: Gorm Kallestad / NTB
- Dagbladets håndtering av denne saken eksemplifiserer avisens selektive forhold til ytringsfriheten og Vær varsom-plakaten, skriver Christian Tybring-Gjedde. Bildet er fra da Tybring-Gjedde vitnet i saken mot Laila Bertheussen i Oslo tingrett. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

«Det er så ein kunne ønskje seg magiske evner og ei tidsmaskin og la Tybring-Gjedde hamne som jøde i Nazi-Tyskland. Då tenkjer eg han skulle fått opplevd ein annan invasjon av private sfærer enn filming av husfasader.»

Avsnittet over er sakset fra en kronikk som ble publisert i Dagbladet 26. januar. Kronikken er skrevet av pensjonert lærer Jarl Wåge. Kronikken omhandler hatet som fremføres av det venstreradikale teateret Black Box i forestillingen «Ways of Seeing». Wåge skriver om hans ønske om å skape en tidsmaskin og sende meg til Nazi-Tyskland som jøde. Nazi-Tysklands jøder ble som kjent forfulgt og drept på bestialsk vis. Jeg tolker det som om Wåge ønsker at jeg skal lide samme skjebne.

Bakgrunnen for Wåges ønske er et innlegg på min Facebook-side hvor jeg viser til at teaterets aktører, ifølge dem selv, i flere måneder har overvåket blant annet mitt hjem. Eller som skuespiller Hanan Benammar i 2018 uttaler til Morgenbladet: «Vi ville komme nærme innpå dem fysisk, for å undersøke hvem som er bak den ekstreme høyresidens vekst. Vi brukte vår kunstneriske frihet, og valgte å provosere ved å filme husene deres. Vi ville kartlegge nettverkene til de som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn. For oss var det en pilegrimsferd.»

I mitt Facebook-innlegg gjorde jeg en analogi til andre samfunn som har benyttet overvåking som politisk verktøy, og jeg viste til Nazi-Tyskland hvor statspolitiet Gestapo kartla hjem og bevegelser og brukte aktivt konspirasjonsteorier og oppdiktede historier for å skremme og for å få folket på sin side.

Til tross for at metodene er identiske falt denne analogien Jarl Wåge tungt for brystet. Han evnet imidlertid ikke å på sivilisert vis å motgå min analogi, han valgte heller å gå i strupen på meg personlig, og lanserte det jeg ser på som en voldsom hatefull ønsketenkning om min skjebne. Det gode hatet trenger som kjent ingen rettferdiggjøring.

I kjølvannet av Dagbladets publisering av kronikken hadde jeg en lengre samtale med avisens politiske redaktør, Geir Ramnefjell. Og jeg må innrømme at jeg i samtalen ble relativt høyrøstet. Ramnefjell insiterte på at Dagbladet ikke hadde noe å beklage, og mente at Jarl Wåges ønsketenkning var en relevant respons på det jeg hadde skrevet på FB. Han hevdet at min kritikk av Black Box sine metoder rettferdiggjorde Wåges personrettede hatretorikk. Han innrømmet heller ikke at det var forskjell på metodekritikk og personangrep, og viste ingen forståelse for at konsekvensene av slike personangrep er potensielt farlige. Også interessant at Dagbladet rettferdiggjorde å gi Wåge spalteplass med henvisning til hva jeg har skrevet på min egen FB-side. At Wåge ble gitt tilsvarsrett for å motsi noe avisen aldri har satt på trykk, åpner jo for mange interessante varianter av tilsvarsretten fremover.

Jeg vil anbefale Jarl Wåge og Geir Ramnefjell å se filmen «Den Største Forbrytelsen», og metodene norsk politi benyttet under 2. verdenskrig. Kartlegging, overvåking, og til slutt arrestasjon, av personer de definerte som uønsket i det norske samfunnet. Fordommer ble satt i system og påstander og negative karakteristikker var en del av hverdagen. Overvåkingen ble i likhet med Black Box finansiert av det offentlige, men det ble aldri klassifisert som kunst finansiert over kulturbudsjettet.

Dagbladets håndtering av denne saken eksemplifiserer avisens selektive forhold til ytringsfriheten og Vær varsom-plakaten. Avisen er stedet hvor det gode hatet prioriteres og verdsettes. Avisen finner sitt publikum i den offentlig finansierte akademiske eliten og sitter i sitt offentlig finansierte ekkokammer og hyller enhver røst som fremmer radikal og ensrettet propaganda. Alt i mangfoldets tjeneste må vite.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer