KOMMENTARER

Det grønne (makt)skiftet

Vedum er nå mer ønsket som statsminister enn Støre. Ørnen blant partiene har krasjlandet i åkeren.

TEGNING: Finn Graff.
TEGNING: Finn Graff. Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Dagbladets nye meningsmåling er kanskje historisk. Det lille forbeholdet i setningen krymper selvsagt betydningen, men ærlig skal man være; vi har ikke stilt spørsmålet før. Når vi nå gjorde det, fikk vi likevel et oppsiktsvekkende svar. Vi har fått meningsmålerne i Ipsos til å spørre velgerne om de foretrekker Trygve Slagsvold Vedum eller Jonas Gahr Støre som statsminister i en regjering som inneholder både Senterpartiet og Ap. Et klart flertall svarer Vedum.

Enda mer oppsiktsvekkende er det at hvis vi bare ser på svarere fra SVs, Sp’s og Ap’s velgere, er det fortsatt litt flere som foretrekker Vedum som statsminister – 49 mot 48 prosent. I tillegg har Ap sin laveste oppslutning på Ipsos’ partibarometer noensinne, med 19,5 prosent. Senterpartiet puster dem i nakken med 17,8 prosent.

Det grønne skiftet kan plutselig få en ny betydning.

Spørsmålet er om det i det hele tatt er realistisk med Trygve Slagsvold Vedum som statsminister i en koalisjon på venstresida.

Arbeiderpartiet står på sitt. Ved alle anledninger har Støre sagt at han er statsministerkandidat for en eventuell rødgrønn regjering. For SV (som også gjør en svak måling denne gangen) er Vedum ganske sikkert uaktuell som statsminister i en regjering der de også er med. SV og Senterpartiet står langt fra hverandre i flere viktige saksområder, som asyl/innvandring og klima/miljø. «Ulve-Audun», som Siv Jensen kalte SV-lederen i helga, fronter et parti med et ganske annet natursyn enn Senterpartiet.

Senterpartiet har på sin side gjort det klart at de egentlig ikke vil ha SV med i en regjering etter valget. «Vi foretrekker en Arbeiderparti- og Senterparti-basert regjering» er blitt deres mantra. Dersom Ap, Sp og SV får flertall til sammen etter valget, er nok det likevel en sannsynlig regjeringskoalisjon – med Støre som en selvsagt statsminister for de tre.

Hvis de ikke får flertall, slik det ligger an i denne målingen, vil kanskje Senterpartiet få realisert sin drøm om en regjering uten SV. En Ap/Sp-regjering blir egentlig en sentrumsregjering, og kan forhandle mot både venstre og høyre på Stortinget. De kan gjøre opp oljepolitikken og asylpolitikken mot Høyre, og arbeidslivspolitikk og distriktspolitikk mot venstre.

I en slik regjering er det ikke lenger gitt at Støre er statsminister.

Likevel: det er tunge historiske tradisjoner som skal brytes dersom Arbeiderpartiet skulle gå med på noe slikt. Det vil være omtrent som da Kjell Magne Bondevik ble statsminister for en sentrumsregjering der Høyre var største parti. Det vil være en ydmykelse både for Støre personlig, og for Arbeiderpartiet som sådan. Da vil de tape både valget og hegemoniet på venstresida. Det vil være en erkjennelse av svekkelse i en grad som vil kreve dyptgående selvransakelse og nytenkning i Arbeiderpartiet. Framtida må stakes ut på nytt – samtidig som de sitter i regjering. Det vil være en vanskelig øvelse.

Påfallende i alt dette er at Vedum ikke vil si noen ting. Når Senterpartiet blir spurt hvem som er statsministerkandidat, vil de ikke gi noe svar. Før var det til å leve med for Arbeiderpartiet, siden det uansett var selvsagt at de skulle ha sjefen. Nå er den samme tausheten nærmest som en krigserklæring å regne.

Hvis Vedum hadde avblåst spekulasjonene, og sagt at Jonas Gahr Støre er statsministerkandidaten for en ny koalisjonsregjering etter valget, ville saken vært død. Men det har ikke Senterpartiet noe å tjene på, slik de ser det.

For å tenke slik må det bety at de anser Støres svekkelse som en hyggelig utvikling.

Arbeiderpartiet har hatt en rekke kriser i løpet av de siste åra. Spekulasjonene om Støres kandidatur som statsminister er en ny. Den vil bidra ytterligere til negativ oppmerksomhet rundt partiet, og potensielt enda større fall på målingene.

Vedum står ved vannkanten og gliser med redningsbøya i hånda, mens Støre kaver ute i vannet.

Senterpartiet er for tida helt avgjørende for å kunne danne flertall på venstresida i politikken. Det er de som har klart å trekke velgere over fra høyresida. Det gjør at de andre partiene på venstresida må være forsiktige med å angripe dem. Det er et faktum Senterpartiet ser ut til å ville utnytte til fulle.

Kanskje må Arbeiderpartiet ty til drastiske grep for å snu situasjonen. Det er egentlig utenkelig nå, men det vil være rart om ikke noen internt spør seg om en ny statsministerkandidat fra Ap må til for å vikle partiet løs fra den nedadgående spiralen. De har mistet 100 000 velgere til gjerdet siden valget i 2017, og nesten like mange til de andre partiene på venstresida. Disse er det mulig å vinne tilbake, men det virker ikke særlig sannsynlig med den kursen partiet nå styrer etter.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer