DEBATT

Utøya-kortet

Det kan finnes et Utøya-kort

Å mene at alle som er rammet av terror sitter på en slags fasit og har automatisk krav på å bli imøtekommet på sine synspunkter når det gjelder alt som har med ekstremisme å gjøre, er urimelig.

EKSTREMISMEDEBATTEN: Å bruke erfaringene sine fra 22. juli til å forsøke å sette andre på plass, ugyldiggjøre deres meninger eller til å fremme sitt syn som en fasit, er faktisk å dra et kort, skriver innsenderen som selv mistet sin søster på Utøya. Foto: Torstein Bøe / NTB
EKSTREMISMEDEBATTEN: Å bruke erfaringene sine fra 22. juli til å forsøke å sette andre på plass, ugyldiggjøre deres meninger eller til å fremme sitt syn som en fasit, er faktisk å dra et kort, skriver innsenderen som selv mistet sin søster på Utøya. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Jeg var ikke på Utøya, men lillesøstera mi, Andrine, ble drept der. Gjør det min stemme mer verdifull i debatter om ekstremisme enn dem som ikke ble rammet 22/7? Jeg vet ikke, men jeg tviler på det. Sitter jeg med en fasit på hva som er rett, og ikke, når det gjelder håndtering av ekstremisme? Jeg tror ikke det.

Ikke dermed sagt at jeg ikke er verdt å lytte til, jeg mener bare at jeg ikke automatisk er en guru i ekstremismedebatten, selv om jeg har snart ti år med erfaring som etterlatt etter et av de verste høyreekstreme terrorangrepene i verden de siste 75 åra. Derfor kan jeg ikke kreve at andre automatisk bøyer av i en debatt der ekstremisme er relevant, bare fordi jeg skulle komme til å nevne min erfaring som etterlatt etter 22. juli 2011, uansett hva jeg har å si, eller hvordan jeg formulerer meg.

Hvordan vi sier noe, har noe å si. Hvis jeg brøler til toåringen at nå får du faen meg vaske hendene dine, må jeg forvente en annen respons enn hvis jeg sier «Kom, så går vi og vasker hender».

Å innlede en samtale med «Faen heller mann», for så å nevne et ekstremt traume og kalle den andres handlinger patetiske, kan nok oppfattes som i overkant aggressivt av mottakeren. Hvis vi legger til at mottakeren er en som er vant til å få en del irrasjonelt og/eller aggressivt formulerte tilbakemeldinger, er det ikke så rart om svaret man får også blir ganske aggressivt. Så kan vi rope høyt om at «Åååå, skal du snakke om tonen i debatten nå, tonen har ikke noe å si, man må gå hardt ut når det gjelder ekstremisme».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer