Jeg må fortelle hvordan det har vært på innsida av helsevesenet dette året, bak statistikken, pressekonferansene med ministere og eksperter og krisepakker. For det jeg får høre, fra kollegaer i garderoben og på pauserommet er det samme: «Jeg var sliten før dette begynte».

Slitne har sykepleiere vært før, men pandemien har gjort det tydelig at vi jobber i et system der omsorgsarbeidets rammer er veldig trange. For mange sykepleier har det vært et år der yrkesetikken i enda større grad enn før har måttet vike.

«Du må hele tiden gjøre deg litt kald. Hvis ikke kommer du til å være lei deg hele tiden». Sykepleieren som sa dette til meg jobbet på et sykehjem. Hun var en av mange helsearbeidere som selv har fått corona på jobb. Men det var ikke det som gjorde mest inntrykk på meg da jeg snakket med henne. Det var fortellingen om den ekstremt hektiske hverdagen på et vanlig sykehjem, både før og under pandemien. For noen uker siden skrev hun til meg at hun hadde bestemt seg for å slutte. «Så underbemannet som vi er i eldreomsorgen er det rett og slett uverdig for de eldre. Jeg vil ikke være en del av det».