KOMMENTARER

Jørn Lier Horst

Det lukter svidd

Det lukter svidd i norsk bokbransje. Stevningen av Jørn Lier Horst er et symptom på at murrende konflikter endelig har tatt fyr.

UENIGE: Advokat John Christian Elden og krimforfatter og eks-politi Jørn Lier Horst har ulikt syn på den siste utviklingen i Hagen-saken. Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det var bare et spørsmål om tid før det eksploderte. Tidlig i desember varslet Gyldendal og Lydbokforlaget at de går til sak mot sin forhenværende bestselgerforfatter Jørn Lier Horst. Den tidligere politietterforskeren anklages for «piratkopiering» etter at han spilte inn, og deretter la ut for salg og strømming, nye utgaver av 21 lydbøker som de to forlagene mener de har rettighetene til. Den juridiske kampen er detaljert og innviklet, men kjernen i krangelen er du, jeg og alle vi som strømmer lydbøker.

Hvem skal få pengene våre?

Det er Klondike i den norske bokbransjen når det kommer til strømming. Pilene peker bare oppover. I 2020, året folk knapt har hatt mulighet til å gjøre annet enn å pusle i eget hjem, viste tallene for tredje kvartal at strømmeomsetningen har steget med 37.7 prosent siden samme tid i fjor. Strømmemarkedet, som for bare noen år siden gikk i bleier, er nå myndig. Nå vil alle ha sin rettmessige del av kaka.

Med sine støtteordninger og særavtaler kan bokbransjen være komplisert og forvirrende. Tilsynelatende også for bokbransjen. I årevis (!) har forfatterne og forlagene forsøkt å komme til enighet om en egen strømmekontrakt, uten hell. Det murres om at forlagene trekker ut forhandlingene fordi gamle kontrakter passer dem best.

Hva er det de ikke blir enige om? Først og fremst royalties. Som generelt eksempel kan vi jo holde oss til Jørn Lier Horst. I september ga han ut William Wisting-krimen «Sak 1569». Den er hardback og koster 349 kroner på Norli akkurat nå. Det er ingen tvil om at «Sak 1569» kommer til å ligge under tusenvis av juletrær i år. Hva vil Horst tjene på det? Rundt 60-70 kroner pr bok.

Til sammenligning koster et månedsabonnement på Storytel 179 kroner. Av disse pengene tar strømmeplatformen en andel. Så tar forlaget en andel. Til slutt sitter forfatteren igjen med rundt 10 kroner pr strømming.

Men «Sak 1569» er ikke å finne på strømmeappene nå. Som alle bøker som gis ut i Norge er den bundet av fastprisordningen og vil ikke være tilgjengelig for nedsatt pris, pocket og streaming før 1. mai neste år. Formater forfatteren uansett tjener mindre på, rundt 17-18 kroner.

Så hvor mye taper forfatterne egentlig? Vanskelig å si.

I tillegg ser det ut til at gamle bøker lever lenger i strømmetjenestene enn i bokhandel. Med andre ord kan forfattere potensielt få inntekter fra strømmetjenestene de ellers ikke ville fått. For en forfatter med en stor og populær backkatalog kan strømmeinntektene bli betydelige.

Hvis bøkene er tilgjengelige i strømmetjenestene, da.

Her er vi tilbake til konflikten mellom Jørn Lier Horst og eks-forlaget hans. I oktober gikk syv bestselgende forfattere til angrep på strømmebransjen i en kronikk i VG, de kalte det «Forfatteropprøret». Kjernen i konflikten er rett og slett hvem som eier hva. Det norske strømmemarkedet er dominert av to tjenester, Storytel og Fabel. Storytel, som er desidert størst, eies blant annet av Cappelen Damm. Fabel, som er desidert best, eies av Gyldendal og Aschehoug. Med andre ord: I forhandlingene om royalties forhandler noen av forlagene rett og slett med seg selv. Dette skaper, med rette, en viss mistenksomhet hos forfatterne.

Konkurransen mellom de to strømmetjenestene er hard. I VG-kronikken hevdet forfatterne at de blir «brukt som brikker i Aschehoug og Gyldendals kamp om strømmemarkedet». Populære forfattere kan ses på som et konkurransefortrinn. Er du Gyldendal/Aschehoug-forfatter strømmes du stort sett bare i Fabel.

Siden Storytel er størst kan forfatterne dermed gå glipp av store summer. Bransjeavisa Bok365 har regnet seg fram til at Horst i 2019 kan ha tapt «langt over ti millioner» på å ikke være fullt eksponert på Storytel.

Den såkalte bokavtalen regulerer forholdene i den norske bokbransjen. Den er blant annet tydelig på at alle bokhandlere har plikt til å skaffe bøkene kundene etterspør, uavhengig av hvilket forlag bøkene utgis på. Forlagene har også leveringsplikt til bokhandlene. Dette er den såkalte «skaffe- og leveringsplikten». Ved å holde tilbake bøker fra Storytel hevder forfatterne i «Forfatteropprøret» at Gyldendal/Aschehoug bryter avtalen.

Men «Forfatteropprøret» har ikke alle med seg. Der forfatterforeningen tidligere ønsket at skaffe- og leveringsplikten også skulle gjelde strømmetjenestene, er de nå usikre. Det er kanskje best for de største forfatterne, men er det best for de minste? Vil småutgivelsene drukne i Jørn Lier Horsts enorme sortiment? Og burde egentlig forfattere av kortere bøker, som barnebøker, tjene like mye per stream som forfattere av lange romaner? Uansett vil utfallet av Horst-saken skape presedens for hvordan resten av bransjen må forholde seg til strømmeproblematikken.

Alt dette hadde kanskje vært enklere å håndtere hvis det hadde fantes en ordentlig strømmeavtale mellom aktørene. Nå hevder det at det kan komme en før nyttår, ifølge Klassekampen. Det ville i så fall vært et julemirakel.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer